“Ta vare på alt av bruksanvisninger. Arbeidstilsynet krever det som dokumentasjon”, sier et rykte. Vi har sjekket om det stemmer. Vet du forresten hva som er likheten mellom James Joyce, Thomas Piketty og bruksanvisningen til den siste skrumaskinen du kjøpte…?
Tekst og foto: Jørn Søderholm
Hva gjorde du med bruksanvisningen sist du åpnet forpakningen på et nykjøpt verktøy? Leste den fra perm til perm, før du pønsjet hull i ryggen på den og satte den pent i ringperm sammen med alle de andre. Ikke sant…? Kanskje med et lite bukk i det permen gikk inn i hylla..
Eller fikk den en stille død, uåpnet og dumpet rett i en pappcontainer sammen med emballasjen…?
Tenkte meg det, ja.
Litterære klassikere
Bruksanvisninger har et likhetstrekk med litterære klassikere. “Krig og fred”, “Et dukkehjem”, “Dubliners”, Bibelen og mange andre:
Alle tror de vet hva som står der. Men de færreste har faktisk lest det, bortsett fra vi ble pålagt å lese på skolen. Game of thrones står faktisk også på den moderne listen over berømte, u-leste bøker.
Blåruss-helten Thomas Piketty
Det gjelder ikke bare litterære klassikere, forresten. Økonomer og blåruss holder seg gjerne med Thomas Piketty som en av de store heltene.
Annonse: [pro_ad_display_adzone id="3102"]
Summene de betaler å høre på foredragene hans ligger gjerne godt over prisene de oier seg over når gutta ute i produksjon, på bygg og på prosjekt ber om nytt utstyr. Mange har kjøpt boka av Piketty, men nesten ingen kommer forbi side 26.
“Dubliners” var hard
Jeg har selv vært student, og følt en sosial plikt til å lese klassikere. Jeg har gjort flere forsøk på å lese noen av dem. Fånyttes. “Dubliners” av James Joyce var hard, med en uoverstigelig mur rundt side 10.
“Krig og fred” kom aldri ut av bokhylla før den gikk til Fretex i en rydding.
Tilbake til bruksanvisningene. Hvis designerne bak produktet har gjort en god jobb, så er det ikke behov for bruksanvisning. Kan man skjære brødskiva si sjøl, så greier man å bruke en skrumaskin uten bruksanvisningen. Enig?
Ukomplisert utstyr
Så lenge vi snakker ukomplisert utstyr, i alle fall. Når du har fått levert et nytt redskap av et eller annet slag – la oss si en borskrumaskin, muttertrekker, et sett skrallenøkler, en vinkelsliper eller en en ny platetygger. Da vil de fleste som har brukt sånt utstyr før kunne ta det rett i bruk.
Bruksanvisningen kan som oftest trygt gå i containeren sammen med emballasjen, sannsynligvis uåpnet.
Mer komplisert utstyr da? Selv tok jeg nylig i bruk en ny båndsag, av den litt mer komplekse sorten. Produsent Axminster har bygget den med justeringsmuligheter som selv justervesenet hadde vært stolt over. Heldigvis var det ikke mye justering som trengtes ut av eska, og like heldigvis fulgte det med en fyldig og godt illustrert bruksanvisning. Den blir tatt godt vare på.
Erfaren bruker
Sannsynligvis vil en erfaren bruker lett kunne ta i bruk ganske komplisert utstyr på sitt fagfelt, uten bruksanvisning. Men når utstyret begynner å bli komplisert eller potensielt farlig, da er det også lurt å ta vare på bruksanvisningene. Og få seg et kurs i bruken av det.
Så er det noen som sier man er pålagt å ta vare på bruksanvisningene, uavhengig om det er lurt eller ikke. Da er vi over på Arbeidstilsynet, og nå begynner det å nærme seg et poeng i denne jablingen.
– Arbeidstilsynet krever det som dokumentasjon
Jeg har ved noen anledninger hørt nevnt at bedrifter og arbeidsgivere er pålagt å ta vare på bruksanvisninger som er i bruk i bedriften eller på bygget/prosjektet.
– Ta vare på alt av bruksanvisninger. Arbeidstilsynet krever det som dokumentasjon, sa en kar.
Det ville jo vært typisk en etat som Arbeidstilsynet. Byråkratiets tempel. Bemannet av prester, munker og disipler med høytlesning fra Maskinforskriften som aftenbønn og dyplesing av av Forskrift om utførelse av arbeid til midnattsmesse.
Klart de krever at man skal arkivere og ha kontroll på bruksanvisningen til hver eneste skrumaskin, bajonettsag, jekketralle, kubein og løftestropp man måtte ha i bruk på bygget eller prosjektet. Kjekt å ha, vet aldri hva du får bruk for en regnværsdag.
Hodet er tillat hjelpemiddel
Så galt er det heldigvis ikke. En del bruksanvisninger må man ha kontroll på. Men hodet er tillatt hjelpemiddel i vurderingen av hvilke som arkiveres og hvilke som kastes.
Produsentene er pålagt å levere bruksanvisning. Et produkt har faktisk ikke godkjent CE-merking hvis det mangler bruksanvisning. Men vi som bruker utstyret er ikke pålagt å ta vare på alt mulig tjafs “for sikkerhets skyld”.
– Våre kontrollører gjør sine vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Men det er ingen som forventer at det skal framvises bruksanvisninger for en drill eller radio, sier overingeniør Anne Sørum i Arbeidstilsynet.
Det var det som IKKE trengs å tas vare på. Hva med det vi faktisk må vurdere å ta vare på?
Tyngre og mer avansert utstyr
Da er vi forbi driller, eksenterslipere og annet småutstyr, og over på tyngre og mer avansert utstyr. I stedet beveger vi oss inn på utstyr og arbeidsoppgaver som faller inn under kravene til dokumentert og utstyrsspesifikk opplæring.
– Bruksanvisningen et viktig dokument når opplæring i sikker bruk av utstyret skal gis. Det gjelder også for vedlikehold og kontroll av utstyret, sier Anne Sørum.
Her snakker vi om et ganske bredt spekter av utstyr. Boltepistoler og motorsager, dreie- og fresemaskiner, kraner og bakløftere, borerigger, høytrykksspylere (!), sirkelsager, spikerpistoler og personlifter er bare noen eksempler. Hovedpoenget: Kan det være farlig å jobbe med, så må arbeidsgiver gjøre en vurdering om det trengs utstyrsspesifikk opplæring. I så fall må også bruksanvisningen tas vare på som en del av dokumentasjonen.
Vi går nærmere inn på dette i en annen artikkel, som kommer ut på Verktøy 24 i løpet av noen dager.
