“Vis meg ditt verktøyskap, og jeg skal si hvordan det ser ut inn ditt hode”. Slik ser det ut i mitt…
[pro_ad_display_adzone id="3102"]
Tekst: Jørn Søderholm
“Vis meg ditt arbeidsbord, og jeg skal si hvordan det ser ut inn ditt hode”.
Om det er et ordtak? Aner ikke. Jeg kom på det akkurat nå, som en innledning til denne artikkelen. Men det kunne godt vært et ordtak. Det er nemlig en sterk sammenheng mellom ryddighet og mental helsetilstand.
Ryddig og blåst vs rotete og skittent
Har du det ryddig og blåst på arbeidsbordet, i skuffer og skap og i servicebilen, så er det gode muligheter for at du har det samme i hodet. Ikke blåst, altså! Men ryddig.
Motsatt: Er det rotete, skittent og uoversiktlig på arbeidsbordet, i skuffer og skap og i servicebilen, så er det gode muligheter for at det også i hodet til opphavsmannen kan være både rotete, uoversiktlig og skittent. Eller mer alvorlig fatt.
Rot med fakturering
Roter du med utstyret, så er det stor fare for at du også roter med timelister, KS-skjemaer, materialforbruk og annet som trengs i fakturering og drift av firmaet. Kanskje drar man innom byggevaren eller grossisten for å kjøpe en del eller et verktøy man manglet, og så viste det seg at den bare lå under noe greier baki bilen eller i en bøtte med verktøy og smådeler som ble stående utømt etter en jobb i forrige uke.
Da er rot ikke bare upraktisk, men begynner også å koste penger. De pengene trekkes rett fra bunnlinja.
Noen av oss er ryddig og oversiktlig av fødsel, og må bare ha det ryddig rundt seg for å fungere. Andre kan fint leve med at man må sparke unna ting for å få plass til å jobbe. Hvordan ser det ut rundt deg?
Gjennomført naturlig rotehue
Fra naturens side er jeg et rotehue. Gjennomført rotehue. Denslags faller utenfor reklamasjonsretten overfor foreldre og Vårherre, så man får bare leve med det.
På jobben har jeg gjennom mange år hatt ansvar for å holde en tett og hektisk produksjon gående. Ettersom denne produksjonen stort sett består av digitale komponenter og vi har et fungerende system av mapper i Dropbox, så går det fint uten å rote det til. På hjemmefronten har snart en mannsalders utmerket samliv vært effektivt oppdragende når det gjelder å holdet i orden.
Skryt for ryddig og avgrenset prosjekt
Jeg har til og med greid å bli tilstrekkelig godt organisert ved prosjekter i heimen at det vanker skryt for lite rot og at prosjektene foregår avgrenset.
Men i Bua, derimot. Alias Verkstedet. Bua er så liten, trang og “luftig” at den fortjener ikke å kalles verksted. Der ingen skulle tru at nokon kunne finne frem eller få noe gjort, når det ser ut som verst. Man gjør seg stadig anstrengelser i forsøket på å rydde og organisere sånn at det skal fungere godt, være plass til å jobbe og samtidig ha verktøyet tilgjengelig. Så flyter det utover igjen.
Jeg er dypt fascinert – og en smule misunnelig – på de som sprer bilder og videoer av sine verksteder og garasjer utover hele Youtube og resten av internett.
Enkel og åpen
At Bua er en enkel og nokså åpen konstruksjon – omtrent som en kaldgarasje – hjelper ikke akkurat. Fungerer helt fint gjennom de to tredjedelene av året med det beste klimaet. Men høst og vinter, omtrent som han lilla figuren i TV-reklamen for youghurt: “Mitt navn er Fukten. Om ikke du tar inn alle dine verktøy, så kommer jeg og sprer rust ut over altihop”.
En vidunderlig Axminster båndsag står og venter på å bli installert og tatt i bruk. Men den har blitt stående med emballasjen på, i påvente av en bedre tilstand og organisering i Bua.
Leie, utnytte eller rive?
Jeg må gjøre noe med det. Seriøst. Enten leie et lokale til verksted, gjøre det beste ut av Bua som den står eller rive hele driten og bygge en Bua 2.0 som er tett og isolert. I sistnevnte tilfelle skal verktøy og utstyr danderes så elegant på veggholdere – med eller uten french cleats.
I de to førstnevnte alternativene – og på kort sikt uansett – må det etableres et system med systainerbokser som passer i hverandre.
Dewalt Toughsystem er en fristende mulighet, Tstak litt mindre fristende men en god del rimeligere. Det ryktes at Milwaukee er på vei til Europa med et lignende system. Begge deler kan brukes til annet utstyr enn maskiner av respektive merker. Würth har kanskje noe…? Bosch Lboxx er kombatibelt med Sortimo. Hitachi HSC. Makita Makpac. Og så videre. Sukk.
Plassen i Bua er så begrenset at det antakelig vil fungere godt med oppbervaringsløsninger á lá servicebil…Takket være trangen til å prøve alt mulig rart – derav opprettelsen av Verktøy 24 – er jeg ikke i nærheten av å være standardisert på ett eller to verktøymerker og batterisystemer på el-verktøy. Her kryr det av maskiner. Med og uten ledning, i diverse farger og merker. Få av dem har systainerbokser som matcher over merkegrensene. Tenk om produsentene kunne blitt enige om én type systainer til sine verktøy…
Har du forslag? Hvilket system (kjøpt eller hjemmelaget) vil du anbefale for lagring, transport og beskyttelse av verktøy?
