Test og vurdering

Alt ble bedre med ”pysetrekk” på henda

Farvel til fliser, skitt og små hakk og sår. Presisjon, nøyaktighet og kontroll ble bedre. Montasjehansker er fantastiske greier!

Hansker? Det bruker man når det er for kaldt til å jobbe i bare never. Eller også når man skal holde på med sveising, stein eller andre ting bar hud trenger vern mot.

Alminnelig arbeid utføres helst med bare hender. Man må jo det, for å ha kontroll. Ikke sant? Jeg levde i den oppfatningen, inntil sist høst. Da kjøpte jeg mine første par med tynne, gummibelagte håndverkerhansker. Eller montasjehansker om du vil.

Naturlig del av arbeidstøyet

For en forskjell! Før har tatt hansker på når jeg har vært nødt, og av igjen så snart som mulig. Montasjehanskene kommer på samtidig med arbeidsklærne, og der forblir de. Jeg tar dem nødig av igjen, bortsett fra i forbindelse med maling eller spesielt skitne oppgaver. Da finner jeg fram ”mekanikervarianten” av montasjehansker, som er rettet mer mot oljesøl og sånt.

Så behagelig er de å ha på at det har blitt litt dilemma i forbindelse med toalettbesøk. Av eller på? Jeg har valgt å dem av, av hensyn til alminnelig folkeskikk og hygiene. Og med disse famous last words forlater jeg akkurat det temaet.

Grove håndverkerhender

De fleste håndverkere og andre med praktiske yrker har gjennom årene skaffet seg mer eller mindre grove never, med ripesikker hud, træler på slitasjepunkter og kronisk skitt som blir skrubbet ren kun lillejulaften. Det siste er satt litt på spissen, men du skjønner hva jeg mener..? Det står en spesiell respekt av sånne never.

Hansker? Næh, det er for søringer og andre pyser. Jeg møtte en skytebas ute på et anlegg i Bodø-området. Dette var tidlig i januar. Jeg hadde funnet fram alt av ullundertøy i skapet til den dagen, og mitt beste vindtette arbeidstøy. Folk i Bodø er kjent med vind. Denne dagen var det såpass at hjelmen blåste av hodet to ganger, og jeg måtte stroppe den fast med hetta på jakken. Jeg har et par eks-militære vindvotter med skytefinger. Med et par ullhansker inni funker det noenlunde å operere et kamera. Denne dagen frøs jeg ille på henda inni ull og vindvotter, så marggnagende kaldt var det i frosten og vinden.

Skytebasen? Han sto der og kobla sprengstoffet sitt med bare never. Og det var ikke første gangen, for å si det sånn.

Det er ikke akkurat håndverkerkaliber over mine hender. Men gjennom praktisk arbeid på fritida og årevis som jollepappa – herunder seiljolletekniker, transportsjef og redningstjeneste på sjøen – har jeg blitt godt vant med frysing, skitt, fliser, hakk, kutt og blødende småsår. Og litt større skader.

Montasjehansker

Med montasjehansker på har jeg (forhåpentlig) blødd min siste dråpe på hvite vegger, nymalte lister, møbler, vinduer, bildeler osv. Ikke såpass som en eneste flis i fingern har det blitt etter montasjehanskenes inntog i arbeidstøyet mitt. Men jeg har heldigvis greid å holde fingra borte fra sagblader og andre skadelige ting.

Samtidig konstaterer jeg at presisjonen på arbeidet jeg gjør har blitt et par hakk bedre med sånne tynne montasjehansker på henda. De er så syltynne i stoffet at jeg beholder kontrollen på nær sagt de minste ting. Gummibelegget inni gir et mye bedre grep på verktøy og deler enn bare never. Når ferdige ting skal monteres og/eller flyttes, så gir montasjehansker bedre grep på gjenstanden og fjerner faren for å sette skitne fingermerker.

Nå føles det både utrygt og glatt å jobbe uten de hanskene på. Gummibelegget slites ganske kjapt av på de mest slitasjeutsatte punktene, uten at det går særlig ut over bruksverdien. Den eneste ”ulempen” jeg har registrert er at skruer fort kan kjøre seg fast i stoffet når du holder dem før de entrer materialet du skrur i.

Finnes i utallige varianter

Akkurat de hanskene jeg har brukt er fra Wisent, og er kjøpt på Bauhaus. Jeg har brukt litt forskjellige varianter, men den jeg liker best heter noe med ”construction”. De koster nesten ikke penger (kan det ha vært rundt 30 kroner ut av hylla på Bauhaus, tro…?), i alle fall sett i forhold til nytteverdien.

Men sånne montasjehansker finnes i hauger, spann og lass hos alle aktører som selger ting til praktiske folk. I diverse varianter. Denne artikkelen er ikke å betrakte som en test av de Wisent-hanskene. Kanskje kommer jeg tilbake med en bredere sammenligning av sånne ting, hvem vet. Dette er rett og slett en “ode” til montasjehansker generelt. Hvis du ennå jobber i bare never: Prøv montasjehansker. Jeg vil ikke være uten dem.

Jørn Søderholm

Journalist, fotograf og redaktør. Spesialfelt: Bygg, anlegg, praktisk og teknisk journalistikk. Tips eller forslag? Ta kontakt!

2 kommentarer

  1. Sant det med hansker, men må legge til at det er stor forskjell på kvalitet og stretch fra merke til merke.
    De billigste hanskene er litt for tykke for fint følende arbeid, og sitter ikke om “støpt” på fingerne.
    Men får du litt kvalitet og god stretch så er det en drøm!

    1. Ja, hvis de er for tykke mister du kontakten med det du holder på med. Og da blir fort liggende i lomma. Hvilke typer/modeller/merker bruker du?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Back to top button

Adblock!

Bruker du en adblocker? Slå den av, så får du lese videre. (Vi tjener penger på annonser, så du skal slippe å betale for innholdet.) Using an adblocker? Turn it off, then you can read. (Yes, we have income from ads, so you won´t have to pay for the content)