Hultafors håndsager. (Foto: Jørn Søderholm)

Sager (for) det meste

An, auf, hinter, in, neben, über, unter vor og zwischen. Treverk, metall, gips og betong. Fine, presise kutt eller grovt og kjapt. Det finnes en sag for det meste. Her er noen korte erfaringer med Hultafors sitt nye sagførersnadder. 

Du kan fylle garasjen/verkstedet/servicebilen og tømme kontoen med alskens elektriske og motordrevne sager. Men håndsaging kommer du ikke utenom.

Som på de fleste andre områder må man også innen håndsager velge i et digert utvalg som deler seg opp etter (minst) fire linjer:

  1. Kvalitet
  2. Pris
  3. Sagtyper
  4. Merker

1 og 2 er “enklest”, da det som oftest er en sammenheng mellom de to faktorene. Nokså forenklet sagt, naturligvis: Du kan fint kjøpe dritprodukter altfor dyrt, og du kan kjøpe strålende gode produkter til lav pris. Men ofte(st) er det en sammenheng mellom kvalitet og pris.

Oversikt eller nerde-dypt

Punkt 3 inneholder det største læringspotensialet, enten man søker en noenlunde oversikt, dypere innsikt eller nerdeaktig fordypning innen det smale kunnskapsområdet sagtyper.

Om du skal kutte ulike materialer, sage på tvers eller på langs, kutte fort og gæli – og grovt, eller trenger fine og presise snitt, om det er best med et fleksibelt blad som kan styres eller stivt blad som forutsigbart følger en linje, om snittet er lett tilgjengelig eller inni og bakom der kun bannskap og spesialverktøy rekker. Det finnes en sag for det meste, og sagen som er ypperlig til det ene kan godt være katastrofalt dårlig til det meste annet.

Punkt 4 henger litt sammen med pris og kvalitet, men bare delvis. De beste produktene i de høyeste prisklassene kommer som regel fra et fåtall anerkjente merker. Kommer den beste av dem fra Bacho, Stanley, Hultafors eller andre? Det avgjøres best av erfaring og personlige preferanser hos de som bruker verktøyet. Her må man bare prøve seg fram.

Dyrt og “proft” eller billig tjafs

De samme merkene som lager de beste proffsagene lager også billige produkter som konkurrerer med andre billige produkter. Det er ikke dermed sagt at Hultafors, Bacho & co lager bedre billigsager enn Biltema, Clas Ohlson & co. Igjen avgjøres det best av sagføreren selv.

Skikkelig, solid og «proft» utstyr er bedre enn billig tjafs. Skikkelige sager som oftest raskere og mer presist enn tjafset. Hvis ferdighetene i hånda som styrer saga henger med, vel å merke. For de som har ferdigheter og kunnskap langt unna håndverkernivå, så er faktisk morsommere å jobbe med en god sag enn en dritsag. Selv om det ferdige resultatet blir like sørgelige, uansett hva som står på saga og prislappen.

Godsag og spikersag

Det var en av de første tingene jeg lærte da jeg kjøpte min første beskjedne verktøysamling for småpengene som var igjen etter at vi kjøpte hus, og måtte sette i gang med oppussing. Jeg kjøpte en svinedyr godsag fra Bacho som ble brukt utelukkende i rent treverk og en billigsag til bruk i andre materialer og der det var fare for å treffe spiker og sånt. Den godsaga holdt lenge.

Selv den dyre godsaga fikk kjeft, om enn fullstendig urettmessig og uforskyldt: Det rette tverrsnittet i plater ble alt annet enn rett. Å klyve et stykke 2×4″ på langs med håndsag for tverrkutt tok sin tid, for å si det sånn. Men man bruker det man har. Dette skjedde for 20 år og mange verktøyinnkjøp siden.

Hultafors håndsag

Det foregår mye bra produktutvikling også innenfor håndverktøy. Herunder skikkelige håndsager. For proffene, og for de som ikke er så proffe men bare vil ha det morsommere når det skal sages for hånd. Hultafors fortalte på senhøsten 2017 om sitt nå komplette sortiment av håndsager.

For et par år siden begynte den svenske leverandøren en stor utviklingsjobb på sine håndsager. De hadde levert håndsager i massevis før dette også. Men nå har de altså hatt et solid lag med produktutviklere på jobben med å lage bedre håndsager.

For litt siden sendte de meg en eske med HBX-sager, som jeg har hatt gleden av å bruke til diverse formål. Merk at denne “testen” er utført over svært kort tid, av en ikke-håndverker.

HBX håndsag

Hultafors håndsager
Sager for treverk og gips. F.v. buesag, HBX lang håndsag, HBX finérsag, HBX kort håndsag, HBX bakksag og gipssag.

Først ut var HBX håndsag. Altså den vanlige, universelle håndsaga. Et av håndverkshistoriens eldste og mest nødvendige verktøy – og antakelig et av de mest misbrukte.

Hultafors har jobbet mye med metallet i HBX-serien. Eller tanningen, for å være mer presis. Tennene er slipt med det Hultafors selv omtaler som en tre trinns slipeprosess.

HBX håndsagene har en bladbeskyttelse som er blant de beste jeg har sett på den fronten, med et smart hurtigfeste som gjør det kjapt og greit å få beskyttelsen av og på.

Så enkelt at det er gode sjanser for at den blir brukt over tid, ikke bare liggende slengt et sted fordi det er for knotete å få den på igjen. For øvrig gjør saga akkurat som man forventer av en håndsag til flere hundre kroner: Den sager treverk kjapt, effektiv og med lite oppflising hvis man går inn for det.

Jeg har brukt den alt for lite til å kunne si noe om hvordan tanningen holder skarphet over tid. Hultafors har i forbindelse med utviklingen av sagprogrammet laget en testrigg der sager blir utsatt for grundig testing over tid.

Lakken falt av i flak

Hultafors HBX håndsag.
Hultafors HBX håndsag. Lakken sprakk og flakket av etter kort tid.

HBX-sagene er sortmalte, med en etter sigende miljøvennlig voksbasert pulverlakk. Det ser fint ut. På den store håndsagen ble jeg imidlertid skuffet da lakken sprakk opp og falt av i store flak allerede halvveis ute i andre eller tredje snitt gjennom treverk. Overflatebehandlingen skal gjøre at saga glir bedre gjennom emnet.

Den er like skarp selv om den har mistet deler av lakken. Jeg har ikke merket noe særlig til at den glir dårligere, men det tar ikke lang tid før rusten kommer krypende der lakken har falt av. Dersom det hadde skjedd med en sag jeg hadde kjøpt til normal pris i butikk, så hadde den nok blitt levert inn som reklamasjon.

Kan dette skyldes feil bruk? Kan hende. Men i så fall hva da? En håndsag av denne typen bør i alle fall tåle bøying av bladet uten at lakken sprekker, eller…?

Oppdatering: Hultafors opplyser at denne flassingen er en feil på en begrenset produksjon av HBX sager. Det skal være ordnet opp i på det som sendes ut nå. Det bør være gode muligheter for å få en ny sag hvis du har en som ser ut som på bildet over. 

Hultafors HBX kort håndsag og finérsag
Hultafors HBX kort håndsag (nederst) og finérsag. Legg merke på tanningen i forkant av ryggen på finérsaga (øverst).

HBX håndsagserien inneholder også en kort håndsag, en finérsag og en bakksag med forsterket rygg. Hver til sine oppgaver og arbeidsområder.

Alle har den samme bladbeskyttelsen med hurtigfeste. Overflatebehandlingen har ikke på disse sprukket som på den lange håndsaga, men de har heller ikke blitt brukt like mye.

Bakksag til presise kutt

Hultafors bakksag, med forsterket rygg for rette snitt.
Hultafors bakksag, med forsterket rygg for rette snitt.

HBX bakksag er fine greier til presisjonsarbeid. Forsterkningen på ryggen gir bladet en super stabilitet, og dermed gode forutsetninger for å holde lange, rette snitt. Den har en avsmalnet “tut” i forkant av bladet som gjør det lettere å se bladet og snittet ved presisjonsarbeid.

HBX Finérsag har en lignende “tut” til presis saging i forkant. I tillegg har den en tannet avrunding i forkant av bladets rygg. Med denne kan man snu saga rundt for å lage snitt eller hull midt på plata.

På alle HBX håndsagene er håndtaket skrudd til bladet. Når bladet er utslitt kan man kjøpe nytt blad og flytte håndtaket over på dette. Kan hende man sparer noen kroner, og det er uansett bedre for miljøet at plasten i håndtaket blir brukt på nytt i stedet for å hives i søpla.

Grepet er det samme på alle HBX-sagene, og for øvrig noe av det bedre jeg har vært borti blant håndsager.

Buesag ut av skyggen

Hultafors BSL buesag, med hånd- og knokebeskyttende grep.
Hultafors BSL buesag, med hånd- og knokebeskyttende grep.

Buesagen er en av doldisene i verktøyverdenen. Noen av dem må jobbe hardt og slites ut. Andre bare henger på bod- eller verkstedveggen i år etter år, og får bare av og til lov å sette tenna i noe treverk og slite av litt rust. Med nye BSL har Hultafors gitt den gode gamle buesaga en skikkelig makeover.

Prinsippet er det samme som alltid: En stålbue med et grovt sagblad for treverk spent opp mellom endene. Glem finsnekring, rette snitt og minst mulig oppflising. Her er det raske, grove kutt som gjelder. Den har fått et skikkelig håndtak i PP-plast og gummi, med knokevern foran og godt grep. Det vil si mindre fare for å glippe taket når man står der og sager forskalingsmaterialer eller bjørkelegger mens regnvannet renner nedover nakken.

Formen på buen er også ganske smart: Trekantformet, smalest i fronten. Dermed er det lettere å komme til for å sage både an, auf, hinter, in, neben, über, unter vor og zwischen som det heter i tyskregla.

BSL finnes i fire ulike størrelser, med sagbladlengde fra 300 til voksne 762 millimeter. Tanningen er “universelt” utformet for å fungere både på ferskt og tørt treverk. Jeg har prøvd det på begge deler, og konstaterer at det gjør vei i vellinga på begge deler.

12 toms baufiler

Hultafors baufilbuer.
Hultafors buer til 12 toms baufilblad. Toppmodellen HMX (øverst) og budsjettmodellen HMS.

I det nå komplette og – foreløpig? – fullførte sagprogrammet hos Hultafors er det flere nyheter også for saging i andre materialer enn tre.

Baufilfronten dekkes med to ulike 12” baufilblader, med hhv 18 og 24 TPI. Disse monteres på HMS eller HMX bue. Gjett hvilken av dem som er toppversjonen…? HMX, ja.

Den er helstøpt i aluminium for å gi best mulig oppspenning av bladet. HMS-buen er laget av et stålprofil med påmontert håndtak, og er rimeligere og lettere. Begge baufilbuene har lett tilgjengelig og lettbrukt løsning for å feste og stramme opp bladet.

6 toms baufiler

Hultafors buer for 6 toms baufilblad. HMM (nederst) og HMW

Hultafors har også et 6” blad med 32 TPI. Også til dette finnes to buer: HMM er den største av disse, med et håndtak i full størrelse som passer en ordentlig neve. Så har vi minstemann da. HMW.

Nederst i esken med sager som kom fra Hultafors en stund før jul lå det en nusselig, grå liten sak. Jeg trodde først det var noen som hadde lagt den feil, og at det egentlig var et leketøy som skulle vært pakket inn i en julegave. Men tilfeldighetene ville at jeg sto med en skrue som skulle kuttes, og det var guffent å komme til med vanlig baufil. Men den lille HMW baufilbuen var liten nok til å komme til. Buen er bøyd til av tjukk ståltråd. Det 6″ lange bladet hektes enkelt av og på ved å bøye buen mens bladet smettes på kroken.

Baufil i bukselomma

Hultafors baufilbuer.
Hultafors baufilbuer. HMS (bakerst), HMX, HMM og HMW (foran).

En ekstra bonus med den lille nusseligheten var at den helt greit kan ligge i lomma på arbeidsbuksa mens den venter på å komme til nytte. Dermed er den aldri langt unna. Nok en gang viser det seg altså at de minste verktøyene ofte er overraskende nyttige.

Det eneste jeg savner i sagserien hos Hultafors er et baufilskaft som festes i den ene enden av et 12″ blad, for å komme til inni og under de aller trangeste stedene med kun enden av baufilbladet. Jeg har et sånt fra Bacho, kjøpt for mange år siden. Det har mange brukne baufilblader på samvittingheten, men har også reddet med kutt der ingen skulle tru at nokon skulle komme til med en baufil.

Balanse og kvalitet

Beskyttelse for sagbladet
To tomler opp for bladbeskyttelsen på de nye sagene.

Fellestrekket for alle sagene nevnt over er en finfin “følelse” av kvalitet og skikkelighet. Et kriterium som er helt umulig å angi i målbare verdier. Det samme gjelder balansen, som er en verdi man gjerne påpeker i andre tester av håndsager.

At den ligger godt å hånda. Akkurat det skulle da jaggu bare mangle: Lager man sager til proffe og andre betalingsvillige brukere, så må da balansen være det første man får får kontroll på. Om den ligger godt i hånda eller ikke er vel en mer subjektiv opplevelse som er opp til hver enkelt, som nevnt helt i starten.

Gipssag

Hultafors gipssag.
Hultafors gipssag.

Så har vi en annen minstemann, da. Gipssag. Egentlig en kniv med tenner, i all enkelhet. Mest for å skjære i gips, men den tar også greiner og annet treverk. Så lenge du glemmer alle forventninger om presisjon, da.

Andre nyheter

Hultafors har også satt “nyhet”-merket på andre sager jeg ikke har prøvd:

  • Japansag. Tynt og fleksibelt blad for de mest eksakte kuttene. Herdede tenner. To ulike tanninger, for saging på tvers og på langs i treverket.
  • Betongsag. Håndsag for saging i porebetong/lettbetong, Leca og andre porøse steinmaterialer.

Priser på alle disse sagene? Det blir for omfattende å ta med detaljert her. Regn med fra cirka en snau hundrings til “noen hundrelapper” for de beste, største og mest komplekse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.