Luftens sliter flytter inn på hybel
Kompressor yter 2,5 hk og leverer 250 liter oljefri luft i minuttet, i et kompakt format. Men den leverer også for mye støy til et miniverksted. Nå har kompressoren flyttet inn på egen hybel, og lager mye mindre støy.
Det finnes mye bra i elektriske verktøy, ingen tvil om det. Med ledning og batteri. Det er fryktelig interessant å holde øye med utviklingen i batteridrevne verktøy, og se hvor mye bra utstyr som er tilgjengelig for den som vil gjøre ting uten å drasse på verken ledning eller luftslange.
Batteri vs luft
Innenfor flere kategorier har batteridrevet utstyr blitt likeverdig med luftdrevet. Noen vil sikkert si at de har rykket flere slangelengder ifra også, på grunn av fordelen med slippe begrensningen i luftslangen. Også inne på verksteder er det stadig mer batteridrevet å se på guttas og jentenes verktøytraller og arbeidsbenker rundt omkring.
Men den er ingen grunn til å skrive noen nekrolog over luftverktøy eller å legge kompressor og luftverktøy under “gis bort” på Finn. Så ofte jeg kan stikker jeg huet innom verkstedet på bedrifter jeg er innom. Det durer og smeller i elektriske trekkere, sager og slikt, men jaggu er det det mye å høre av hviningen og susingen fra det luftdrevne. Litt varierende etter bransje og fag, da.
Jeg har også inntrykk av at kompressoren og en del trykkluftverktøy og -oppgaver har den samme sentrale rollen i garasjer og hjemmeverksted hos de mest entusiastiske gjør-det-selv-erne som før.
Tar gjerne imot kommentarer og erfaringer om det nederst.
Fra 0,9 til 2,5 hk kompressor
Jeg hadde inntil nylig en liten Essve T3 kompressor til dykkertskyting, støvblåsing og annet småtteri. Veldig hendig i størrelsen og med en ganske beskjeden putring når den fylte sin lille tank. Man vil gjerne prøve seg på nye ting.
Tanker om å utvide repertoaret innen overflatebehandling tar form, med prosjekter på beddingen som omfatter sandblåsing, utprøving av sodablåsing og småskala sprøytemaling/-lakkering.
Liten kompressor holder ikke
Da kommer 0,9 hk, 160 liter/minutt og tre liter trykklufttank sørgelig til kort.
Via O.K. Kompressorervice AS har jeg fått fatt i en atskillig mer røslig presse til å lage trykkluft:KGK 20/25S. 2,5 hk kompakt og oljefri kompressor. En KGK 20/25S, kompressor av sekketralletypen. 20 liters tank, 2,5 hk motor og en oppgitt kapasitet på 250 liter/minutt fritt avgitt. Oljefri er den også. En ordentlig fin, solid og kompakt sak med matchvekt på 44 kg.
Sliter på byggeplass
Det er en type kompressor som er mye brukt av tømrere og snekkere på byggeplasser, og har rykte som en ordentlig sliter laget for å tåle et hardt liv på byggeplass og inn og ut av servicebil.
Den har ett uttak, med reduksjonsventil og vannutskiller. Men den har også en utgang på tanken med mulighet for å koble seg rett på, uten å gå via reduksjonsventilen. Da får man fri tilgang til 20 liter luft rett it, hvis man har bruk for mer “ooomf” til f.eks en muttertrekker.
Noen fullblods verkstedkompressor er det ikke. Men ikke har jeg trefas strøm og ikke har jeg fysisk plass til noe større. Jeg får bare se hvor langt det rekker med 250 l/min.
Isolere kompressor støy
Den nye KGK-en ga et snev av bakoversveis ved første gangs oppstart. Ikke fordi jeg skulle se om det kom noe ut av blåsepistolen, men på grunn av lyden. Den høres godt, for å si det mildt. Ikke at den kompressoren bråker mer enn andre, men det er betydelig mer enn den lille Essve T3-en. Greit på et bygg eller ute, der du kan gjemme den rundt et hjørne. Og der folk er vant til støy og gjerne ferdes med hørselvern.
Jeg skal bruke kompressoren inne på mitt beskjedne “verksted”. Eller bua ute i hagen, som det også kalles. Med naboene ganske tett på.
Å ha den krabaten dundrende i fri dressur i avstand og høyde omtrent som du vil sette fra deg kaffekoppen er lite aktuelt.
I alle fall så lenge det er en kompressor et lydnivå som føltes som en Twin Otter der inne i bua. Er du forresten så gammel at du husker den, i Widerøes farger?
Hjørne ble rom til kompressoren
Dermed starter “Operasjon Kompressorhybel”:
- Rydding av hjørnet der kompressoren skal stå
- Legge ut gummimatte til kompressoren å stå på, for å dempe vibrasjoner i underlaget.
- Lage to lemmer til vegger ut mot rommet, samt en tredje lem til lokk
- Trekke slange fra uttak på kompressoren til et armatur med regulator, trykkmåler og vannutskiller på veggen over kompressoren
- Lage hull i yttervegg til luftinntak
- Isolere alle fire vegger samt topplokket med lyddempende matte
- Tilpasse og lydisolere en gjennomføring til strømkabel og luftslange
Det hele tok et par ettermiddager og kvelder, og dermed var det klart for at den lille grå bråkmakeren kunne flytte inn på hybelen sin, med vegger og tak godt lukket.
Sett i kontakten, og jaggu: Den beskjedne brummingen som slipper ut er mindre enn av den lille grønne forgjengeren. At luftuttaket nå er i passe arbeidshøyde midt oppe på veggen er veldig praktisk og greit.
Les også: Sterk og stillegående kompressor
Billig med rester og pallebord
Billig ble det også. Gummimatta var en rest av en båsmatte, kjøpt på Felleskjøpet for mange år siden til lasteplanet på en Defender pickup vi hadde. I tillegg en tynn gummimatte til noen tiere på Bauhaus.
De to veggene samt lokket ut mot rommet ble laget av rester av 48×48 og pallebord jeg hadde liggende. Isolasjonsmattene bommet jeg av lasset naboen hadde fylt i bilen for å rydde sin bod og og garasje, men de koster uansett ikke så mange kronene på Biltema e.l.
Toppen av “kompressorhybelen” gir en kvadratmeter med stødig bordflate. Plass til benkboremaskin og/eller båndsag, kanskje…?
Tettere med Cejn fittings
Jeg hadde en aldri så liten aha-opplevelse med tilkobling av et luftuttaket fra kompressoren oppe på veggen. I jakten på å gjøre det billigst mulig brukte jeg armert plastslange, billige fittings og en billig regulator med filter fra Biltema.
Ikke at det er noe galt med Biltema altså, det er mye bra der. Problemet er meg og luftrørlegging. Å bygge tette røranlegg krever sin fagmann. Tross flere forsøk med to forskjellige typer gjengetape greide jeg ikke å få den lufttilkoblingen tett. Ett døgn uten strømtilkobling, så sto manometeret på null og kompressoren måtte fylle tanken på nytt hver gang den fikk strøm.
Da dro jeg til Tess, og rev i noen kroner på et par meter gummislange påpresset et par skikkelige Cejn hurtigkoblinger, samt en Cejn fitting til inngangen og en hurtigkobling til utgangen på regulatoren på veggen.
Gjengetapen fikk ligge pent i fred, ettersom fittingsene fra Cejn har gjengetettemiddel ferdig lagt på. Her er det bare å skru inn og dra til.
Voila: Manometeret viste samme trykk dagen etter. Og dagen etter det igjen. Det lille luftanlegget var tett.
Nå står Operasjon Kjøkkenfornyelse for døren, med utskifting av benkeplate og sprøytemaling av fronter. Det blir spennende å se hvor langt 250 liter oljefri luft i minuttet rekker der.