Skapertrangen har mange ansikter. Dette lille bordet ble til med et par finérrester, en haug bjørkekubber og -kvister og en grisedyr Turboplane høvelskive til vinkelsliperen.
I fjor sommer kom jeg over et par videoer der en kar laget et artig lite bord av greiner og kvister satt sammen i en kvadratisk form.
Det ser ut som en bunt jevnlange greiner satt sammen til en firkant, og høvlet ned på utsiden.
Stilen og utseendet passer nok ikke alle.
Å bruke en bunt fyringsved til bord er kanskje heller for de færreste, om man skal se litt strengt på det.
Dama likte utseendet
Men samme kan det være. Jeg likte teknikken og dama i huset likte utseendet på det ferdige resultatet.
Dermed lå det til rette for et antall kvalitetstimer med å lage bordet.
Her er videoene, i del 1 og 2. Fortsetter under videoene.
Materialer fra skogen
Først på tur i skogen for å skaffe materialer til “prosjektet”. I et hogstfelt ikke så langt hjemmefra var det plenty å finne. Det visste vi, etter mange turer med hunden i den teigen.
Grunneieren i det området er beryktet streng, og etter en smule parlamentering på epost og telefon – inklusive fyllestgjørende svar på mistenksomme spørsmål om hva jeg skulle gjøre med avkappet – fikk jeg lov til å forsyne meg. Men kun innenfor rimelighetens grenser, altså.
Trelast på taket
Takgrinda på Defenderen ble lastet opp med etterlatenskaper etter hogstmaskinen i diverse forskjellige dimensjoner.
Tre-fire ganger mer enn behovet – minst. Men det er fint å ha litt å gå på når man skal velge ut de beste delene.
Deretter startet jobben med å lage bordet.
Enkel konstruksjon
Konstruksjonen er såre enkel:
- Skjær til to jevnstore plater i 4 mm kryssfinér, i den formen bordet skal være. 2-3 cm smalere enn ønsket bredde utvendig på ferdig bord.
- Platene danner øvre og nedre ramme i bordet.
- Fire jevntykke kubber/greiner danner hjørnene. Lengden avgjør høyden på ferdig bord.
- Sidene lukkes med greiner/kubber i ønsket størrelse. Samme lengde som hjørnekubbene, men gjerne litt tynnere.
Rammeplater i kryssfinér
Jeg hadde en avlang resteplate av 4 mm kryssfinér liggende. Den ble delt i to like deler.
Den øvre plata skal det senere limes skiver av bjørkekubber oppå, så den er det ingen grunn til å gjøre noe med.
Den nedre plata skal på det ferdige bordet ha en åpning for å få ut sagspon osv. Jeg syntes det var enklest å la den være hel til alle kubber og greiner var trædd på og limt fast, og deretter sage hull.
Hjørnene først
De fire hjørnekubbene går på først. De ble kappet til jevn lengde, og kuttet spor i til å træ på hjørnene av finérplatene.
Sporene ble kuttet ca 2 cm fra toppen og 4-5 cm fra bunnen. Her var kapp- og gjærsaga med dybdestopp god å ha.
Sporene til rammeplatene er dybde ca halve tykkelsen av hjørnekubbene. Etter at alle fire hjørne er kuttet og tilpasset tørt blir de limt fast og satt i press.
Jekkestropper som tvinger
Jeg hadde på det tidspunktet ikke tilstrekkelig store klemmer, så jeg brukte to jekkestropper til å holde dem i press.
Dagen etter ble sidene mellom hjørnene lukket. Samme teknikk: Kutt til passe lengde, kutt spor i ca halve tykkelsen av kubben/greina og træ på finérrammene.
Fikling med sporene
Ettersom jeg brukte 4 mm finér og et 2 mm sagblad ble det litt fikling for å få sporene akkurat brede nok.
Flere måtte forkastes fordi jeg skar for mye og sporet ble for bredt. Her er dybdestopp på kappsaga uvurderling.
Jeg tok én og én side:
- Velge ut greiner
- Tilpasse lengde
- Kutte spor
- Tilpasse tørt
- Lime og sette i press
Tyngdekraft som pressmiddel
Pressmiddelet her var tyngdekraften, under ledelse av Newton: Legg noe tungt oppå som dekker alle greinene. Sett i gang med andre oppgaver i garasjen, eller lås garasjen og gå hjem.
Gjenta med neste side dagen etter.
Med alle sidene ferdig skar jeg ut bunnen.
Bjørkeskiver på toppen
Deretter var det toppens tur: Jeg kuttet jevnt 2 cm (avstand fra øvre rammeplate til toppen) tykke skiver av kubber i diverse størrelser.
Her var det nyttig å rigge til en midlertidig endestoppløsning på kappsaga.
Skivene ble lagt utover topplata, tettest mulig. Først tørrtilpasning, deretter liming.
Og nå den morsomste delen: Høvling
Deretter kom den morsomste delen: Høvle ned den barkedekkede og ujevne utsiden ned til en noenlunde jevn overflate.
Turboplane til vinkelsliper
Her foreslo karen i videoen å bruke en Turboplane høvelskive til vinkelsliperen.
Kanskje ikke så rart: Videoen er publisert av Arbortech, et australsk selskap som produserer de skivene.
Etter en stunds leting fant jeg en sånn skive hos Gustavsen AS i Mjøndalen.
Fant hos Gustavsen
Hvis du driver med trearbeid, så har du antakelig vært borti Gustavsen. Hvis du ikke kjenner til dem: Det er en av disse fabelaktige spesialforretningen der du treffer folk som kan. Virkelig.
Og der man finner verktøy, utstyr og hjelpemidler man ikke finner så mange andre steder.
Når man ser prisene på noe av dette, så skjønner man hvorfor det ikke selges så mange steder…
Rask nedhøvling av trevirke
Jeg er usikker på hvordan det ville funket med å bruke en vanlig el-høvel den ujevne overflaten av bjørkekvister og -kubber.
Men Turboplane-skiva er i alle fall et kjempeverktøy til rask fjerning av trevirke
Turboplane-skiva koster drøyt 1400 kroner nå (november 16). Kappsaga – en 8″ blå Bosch – hadde jeg fra før, og materialene var gratis i skogen. Jeg har planer om å lage flere sånne bord, og sikkert bruke den skiva til andre ting. Så den kostnaden fordeles utover.
Ikke spesielt dyrt
Men selv om det var kun det ene bordet jeg fikk brukt den til, så synes jeg ikke 1400 kroner i materialer og utstyr på et sånt bord er spesielt dyrt.
Tilbake i garasjen: Å høvle ned de fire sidene med Arbortech-skiva tok vel et par timer alt i alt.
Vinkelsliperen var en jalla 125 mm maskin kjøpt på Nille for 299 kroner for mange år siden. Den hadde ingen problemer med oppgaven.
Her er det bare å ta på hørselvern og briller, skalke alle luker og sette i gang.
Flisføyka står rundt ørene
Flisføyka står rundt ørene, og det tar ikke lang tid før man vasser i høvelspon og flis til anklene.
Jeg ble mildt overrasket over hvor rett og presist resultat blir med den skiva, selv når man høvler med vinkelsliperen på denne måten.
Til slutt fylte jeg mellomrommene mellom skivene på toppen med epoksy blandet med sagflis, etter forslaget fra han karen i videoen.
Epoksy fra West System
Epoksy er dyrt. Og i så store kvanta får man ikke tak i det over alt.
Jeg kjøpte det på West System AS, som blant mye annet båtutstyr også selger epoksy i kvanta som passer til trebåtbyggere og -vedlikeholdere.
Erfaringer til slutt
Erfaringen til slutt, som jeg skulle ønske jeg visste om tidligere:
– Note to self: Bruk tørre materialer. Tørre. Jeg hadde det travelt med byggenummer én, og trodde avkapp og nedfall som har ligget månedsvis ute skulle være tørt nok. Det var det ikke. På sidene har det blitt større mellomrom mellom kubbene. Det er styggest oppå, der skivene på toppen har trekt seg sammen og dannet sprekker mot epoksyen.
– Å blande epoksy med sagflis i blinde, og bare smøre rett på toppen uten å teste først var ikke noe sjakktrekk. Jeg ville nok heller avventet med å fylle, og latt bordet stå i stua en stund. Så ville jeg muligens ha prøvd med blank epoksy i stedet.
Men det får bli på byggenummer to.
