Sykkeltralle for barn bygget om til sykkeltilhenger for to kjakker
En sykkeltilhenger for barn, en lengde hydraulikkrør og noen enkle verktøy. Det ble en hendig tralle for frakt av kano eller opptil to kajakker til fots eller med sykkel.
Hva er det: DIY tralle for transport av kano eller kajakker med sykkel.
Hva koster det: Ca 900 kr i dette tilfellet.
Materialer: 1 stk brukt sykkeltralle for barn – kr 200. 1 stk 35×2 mm stålrør / hydraulikkrør – kr 700. Diverse skruer og festemidler fra roteboks og eget lager.
Verktøy: Drill, bor, baufil, fil, skrutrekkere og en Leatherman. Søyleboremaskin og en maskinstikke hadde gjort det enklere å bore alle hull på riktige steder, med penere resultat og kortere arbeidstid.
English summary: A bicycle trailer for kids, a piece of steel hydraulic pipe and some simple tools. Quite easily made into an all terrain kayak trolley. Transporting one or two kayaks on foot or by bicycle. (Full english version coming up)
Jeg liker å sykle. Jeg liker også å padle kajakk, helst sammen med dama i mitt liv. Jeg er ikke like glad i transporten av kajakkene hjemmefra til vannet. Det er tungt og styrete å bakse kajakkene fra stativet hjemme, opp på bilen og ned igjen ved vannet. Og samme prosedyre i revers etter padleturen.
Bilkjøring og padling
Spesielt når padleturen foregår i hjemlige farvann. Utsett foregår ofte innenfor synsvidde hjemmefra, men for langt unna til at kajakkene kan bæres ned til vannet.
Da blir det bilkjøring. Noen vil nok mene at det ikke er optimalt for miljøet å måtte fyre opp en dieselbil og kjøre noen få hundre meter, for å bedrive en utslippsfri aktivitet på vannet. Jeg er slett ikke uenig i det, men for min del oppleves det først og fremst tungvint.
Tenk om man kunne lastet to kajakker på en tralle og syklet ned til vannet i stedet? Tenk hvor mye enklere det ville vært. Miljøvennlig, til og med. For ikke å snakke om hvilke muligheter det ville gitt i å komme seg til utsett med lang avstand fra parkeringsplass til vannet.
Sykkeltilhenger for barn
For mange år siden, da ungene var små, hadde vi en Burley sykkeltilhenger til frakt av barn og bagasje bak sykkelen. Et fantastisk redskap, som ga en unik rekkevidde for turer og lokal transport. Dessverre var jeg ikke forutseende nok den gangen til å se at hengeren kunne komme til nytte også etter at barna hadde vokst ut av den.
Da er det godt å ha et oppegående bruktmarked.
Løsningen på utfordringen med lokalfrakt av kajakker lå i en sykkeltilhenger, et stykke rør og noen enkle verktøy. Tralla ble kjøpt for en billig penge på Finn, fra en en kar som ikke lenger trengte den til å frakte barna sine i. Hengeren var strukturelt nesten god som ny. Nylontrekket var også helt, men noe preget av sol, vær, vind og bruk.
Ombygging
Det videre prosjektet gikk i tre faser:
1. Tilpasse sykkeltralla til å huse én eller to kajakker.
2. Prøve ut tilkobling til sykkelen gjennom baugen på kajakken. Det ble bomskudd.
3. Prøve ut tilkobling til sykkelen gjennom å forlenge det opprinnelige draget. Det ble innertier.
Fra barn til kajakk
En sykkeltilhenger som dette er konstruert for å frakte barn og litt bagasje. Eventuelt ganske mye bagasje, når ingen barn er til stede. Konstruksjonen er lett og solid. 50-60 kilo last er greit for hengeren, så lenge syklisten i front tar det med ro over humper og hull. Og så lenge han/hun orker å trekke ekvipasjen.
Hengere som dette er laget for å kunne flatpakkes i transport. Her ble den delvis demontert. Det nedfellbare overbygget ble tatt av, og strippet for tak og vegger. Deretter snudde jeg veggene bak fram. Dermed havnet det høyeste punktet på hengeren ca rett over de fremste hjørnene. Det er nyttig til senere vektfordeling og lastsikring.
Den tverrgående og innfellbare avstiveren mellom sideveggene ble flyttet ca 25 centimeter nedover, og fant sin nye plass i livet litt over midt på den nåværende fremre delen av sideveggene. Akkurat i riktig høyde til å duge som støtte for den øvre kajakken, i tillegg til å stive av sideveggene. Avstiveren ble kledt med et stykke rørisolasjon som polstring.
Lasting og balanse
Det var egentlig det hele. Nå er det bare å legge den ene kajakken ned på tralla, og justere den i lengderetning til riktig balanse. Jeg foretrekker å ha den en liiiten tanke framtung.
Nevnte avstiver svinges på plass, og låse med sin opprinnelige hurtiglås. Deretter lastes neste kajakk oppå denne. Mesteparten av vekten av den øvre kajakken bæres av den tverrgående (og polstrede) avstiveren. En form for støtte legges litt lenger bak på den nedre kajakken, til støtte for den øvre. Her brukte jeg en flatfender (i skum) jeg har hatt liggende i årevis i påvente av en båt.
Den øvre kajakken stroppes ned mot nederste del av tralla foran og bak. Den danner en overraskende stabil enhet, klar for nye eventyr. Som dette er den for eksempel utmerket til transport over avstand til fots, for eksempel til utsett fra en fjerntliggende parkeringsplass.
Trekke kajakktralle med sykkel
Men vi er bare halvveis til målet om et komplett sett av sykkel- og kajakktilhenger. Trafikksikkert skal det helst også være.
Første forsøk besto i å bruke selve kajakken som «drag». Ideen var å koble baugen på den øverste kajakken til sykkelen, i et punkt rett bak bakhjulet. Jeg skaffet først et barnesete til sykkel. Finn.no igjen, et slitent sete kjøpt for en hundrings av en kar som ba om å få pengene i form av en femtilapp til hver av barna.
Slike seter sitter i et hurtigfeste skrudd fast i seterøret på sykkelen. Selve setet ble fjernet, mens hurtigfestet og seteramma skulle benyttes til kajakkfeste. Jeg festet et stykke rør i ramma, stikkende akkurat langt nok bak til å festes i kajakken. Prima stabilitet, og det så slett ikke verst ut.
Tok feil der, gitt.
Jeg skrudde hurtigfestet på sykkelen, klikket fast setet og hengte på kajakktralla. Nå ut på prøvetur. I første sving fikk jeg en grundig påminnelse om prinsippet kraft x arm. Femti-seksti kilo er ganske mye vekt. En tralle i fart vil helst fortsette i retningen den allerede går i.
Stor belastning i sving og brems
I et punkt to og en halv meter unna senter blir det ganske stor belastning når tralla skal overtales til å følge skipperens ønske om kursendring.
Stanga og seteramma var stiv nok til å klare brasene. Men belastningen ble så stor at den vred hurtigfestet rundt på rammerøret, og ut av stilling.
Man skulle kanskje tatt den fysikken på skolen likevel…?
Forlenge det originale draget
Andre forsøk gikk bedre. Det originale draget på en sånn henger sitter med et hurtigfeste i det ene hjørnet på tralla, og går i en knekk fram til sykkelen. Der sitter det i et annet hurtigfeste, skrudd fast i akselen på sykkelen. Et utmerket prinsipp, bare så alt for kort.
Draget må altså forlenges.
Et første forsøk ble gjort med et plastrør (sic!) jeg hadde liggende i garasjen. Det bekrefter tre ting:
1. Draget kan svinge og bremse tralla med mindre krefter enn i baugen på kajakken.
2. Plastrør er bra til å flytte væske, men ofte for mykt til å flytte fysiske krefter.
3. Et metallrør vil antakelig duge godt som dragforlenger.
Plastrøret ble lagt tilbake i garasjen, noe preget av et solid knekkmerke. Etter et par dager med undersøkelser fant jeg ut at den nærmeste Hydroscand-butikken hadde lagerført en lengde 35×2 mm stålrør.
Hydraulikkrør fra Hydroscand
Eller hydraulikkrør, som det heter i deres sortiment. En perfekt dimensjon til dette, med en innvendig diameter akkurat stor nok til å få draget inn i.
Jeg fikk kjøpe akkurat den lengden på 2,6 meter jeg trengte for å få riktig lengde på draget, og betalte i underkant av 700 kroner for det. I den ene enden skal originaldraget bo. Den andre enden festes mot tralla. Her trengtes det en rørstump i cirka samme dimensjon som originaldraget som overgang mellom forlengeren og innfestingen på tralla.
Derfra var det kun et spørsmål om å bore hull i riktig dimensjon på riktige steder for at forlengere skulle finne sin rettmessige plass mellom originaldraget og tralla. Her er det blant annet verdt å bemerke at det er en hel del innbyrdes avstander og vinkler som skal klaffe. Det er ikke bare enkelt med en en batteridrill og litt sløve bor som redskap. En søyleboremaskin rykket brått høyt opp på ønskelisten.
Det klaffet til slutt – og jeg måtte underveis fire på kravene til estetikk.
Prøvetur med sykkel og kajakker
Med draget vel på plass var det duket for prøvetur. Lastet på begge kajakkene, stroppet den øverste ned, og stroppet dessuten baugen på den øverste ganske tight mot draget for å begrense vipping. Opp på sykkelen og tråkke i vei. Det funker som gull. Kajakkene på tralla bak er dønn stabil nedover, bortover og oppover i alle relevante hastigheter.
Tralla bremser og svinger så lydig som bare det, med en helt håndterbar kraft som tas i mot av bakhjulet. Det er lurt å ta det kuli nedover. Det er mye vekt i farta, og det anbefales sterkt å bruke en sykkel med gode bremser.
Hvordan den er å manøvrere og svinge med? Gjett. Hint: Erfaring fra semitrailer er ikke dumt.
På vei oppover igjen etter padletur blir det en helt annen skål. Spesielt for syklisten. Da skal alle kiloene trekkes opp de bakkene som var så enkle nedover. Man får se på det som god trening. Her er sykkelsko og klikkpedaler å anbefale. Ellers finnes jo så mye fint i elektriske sykler nå for tiden…
Inspirerende! Dette vil jeg prøve. Og så innser jeg at mine 130 høydemetre opp fra Leangbukta må ses som trening, og jeg har allerede vurdert om det bør handles en brukt elsykkel også.
Det er forresten underlig hvor tung kajakken er å få opp på et høyt biltak etter en padletur… jeg tenkte spøkefullt at den har trukket mye vann på kort tid, eller skvalper det oppi lasterommene?
Hei! Tusen takk for en superhyggelig tilbakemelding, Sven. Inspirerende er den beste attesten en som skriver kan få :-). Elsykkel har vært vurdert her også. Tenkte at kajakkfrakt var et greit påskudd til en 1000W fatbike… ?
Uansett er det lettere å laste på tralla enn på taket, for kortere turer.
Lykke til!
Jørn / Verktøy 24