Ny muttertrekker fra Hitachi oppgis til 305 Nm. Men her måles den samme maskinen til 490 og deretter 637 Nm. Forskjellen ligger noen få sekunder. Viser hvor håpløst det er å sammenligne tekniske data fra flere produsenter.
I neste måned lanserer Hitachi sin nye muttertrekker WR18DBDL2. Hvis du er godt inne i Hitachi og synes det er noe kjent med den modellbetegnelsen, så har du helt rett.
Kortere og sterkere
Det er en oppfølger til WR18DBDL. 2-tallet i modellbetegnelsen er ikke den eneste forskjellen på de to. Nykommeren er 23 mm kortere enn forgjengeren, og dermed en anelse bedre å komme til på trange steder med.
Den nye muttertrekkeren oppgis til 305 Nm maksimalt moment, mot 250 i forgjengeren. Dette er tiltrekkingsmoment på hardt underlag. Hitachi skiller ikke mellom tiltrekkings- og løsrivelsesmoment, som mange andre produsenter gjør.
Mest moment til å løsne bolter
Mange muttertrekkere kan produsere et større moment til løsrivelse enn tiltrekking. I praktisk bruk vil man som oftest ha bruk for det største/sterkeste momentet når man skal “sparke løs” en mutter eller bolt som sitter godt.
Kjør på med det samme momentet i tiltrekking, og du vil dra gjengene i de fleste bolter og muttere i filler på et øyeblikk. I alle fall når vi snakker muttertrekkere i dette kaliberet.
Og nå begynner det virkelig interessante.
Håpløst å sammenligne
Hitachi i Finland har gjort noen målinger som for alvor viser hvor håpløst det er å sammenligne oppgitte momentverdier på tilsynelatende tilsvarende produkter fra ulike produsenter.
Den nye maskinen oppgis til 305 Nm maks moment. Det har de etter det jeg får opplyst fra Hitachi kommet fram til gjennom å kjøre tiltrekking i fire (4) sekunder.
Produktsjefen hos Hitachi Powertools i Finland har kjørt den samme maskinen i testrigg i litt lengre tid enn de fire sekundene Hitachi foreskriver.
Dobbelt så sterk som opplyst
Først i seks (6) sekunder. Da ble det målt et maks moment på 490 Nm.
Deretter har han latt det stå til med “maks tiltrekking” (i en tid som ikke er oppgitt i dokumentet jeg har sett), og deretter åpnet den samme mutteren/bolten. Maks moment ble da målt til 637 Nm. Nesten det dobbelte av det som oppgis av maks-moment på den nye maskinen.
Altså:
- 4 sekunder: 305 Nm
- 6 sekunder: 490 Nm
- Maks (udefinert): 637 Nm
– Løsrivelsesmomentet kan være enda høyere, ettersom den åpnet svært lett, skriver produktsjef Jaako Peltonen i en epost til sine nordiske kolleger.
Hitachi Powertools Norge har signalisert at de vil ta dette oppå på høyere teknisk nivå hos produsenten.
200 prosent sikkerhetsmargin
Det er prisverdig av Hitachi å legge inn en 200 prosent sikkerhetsmargin i hva de oppgir av prestasjoner. Da er sjansen stor for å unngå søksmål på grunn av løgnaktig skryt. Men da er også sjansen stor for å unngå en del salg.
Spesielt til kunder som vil ha kraftig krutt, og som velger utstyret på bakgrunn av tekniske data som oppgis. Vi kunder vil helst ha informasjon som gir et sannest mulig bilde av utstyret vi vurderer å kjøpe.
Jeg har ikke sett noen informasjon fra andre produsenter om hvor lenge man banker for å komme fram til sine respektive maksverdier.
Kritisk til å sammenligne Nm
I en diskusjon på verktøygruppa på Facebook etter delingen av innlegget om Facoms sterke muttertrekker var jeg kritisk til å uten videre sammenligne Nm-tall fra forskjellige fabrikanter. En kar spurte om jeg har erfaring med verktøy, og mente at en Nm er en Nm. De kan sammenlignes, akkurat som bilers toppfart i km/t kan sammenlignes, mente han.
Jeg tar ikke Hitachis Nm-funn som et ugjendrivelig bevis på at jeg har rett. Men min skepsis mot sammenligning av tekniske data fra forskjellige fabrikanter har blitt sterkere etter dette. Jeg skulle ønske at det fantes en standard for målemetoder som alle produsentene kunne følge, sånn at vi kunder kunne sammenligne likt. Nå vet vi for dårlig om vi sammenligner druer mot rosiner eller bananer.
Kommenter gjerne om du har informasjon eller synspunkter på dette.
Om kg/cm3 og moment
Bildet øverst i artikkelen er satt sammen av to bilder av måleinstrumentene brukt i Hitachi Finlands test, samt et bilde av selve maskinen. Der ser du at måleinstrumentene viser kg/cm3.
Det er ikke det samme som moment i Nm. Jeg er ikke godt nok ikke i teorien bak momentfaktor, torque density (momenttetthet?) og nut tension (mutterspenning?) til at jeg kan gå inn i en diskusjon om kg/cm3 har noe her å gjøre eller ei. Jeg meldte meg ut av matematikken før vi kom så langt, og ble journalist i stedet.
Nå angrer jeg litt på at jeg ikke fulgte bedre med i matematikken. I stedet må jeg støtte meg på Nm-tallene Hitachi Finland har regnet kg/cm3 om til – inntil videre. DS
Uten en beskrivelse av målemetode gir bildene ingen troverdig illustrasjon av kraft.(moment) Det er bilder av manometer som oppgir trykk i et system som kg/cm2 (trykk pr kvadratcentimeter)
Angående bildene øverst i artikkelen så er dette bilder av to manometre som måler luftrykk. I utgangspunktet så har dette ingen ting med moment å gjøre i det heletatt. Men hvis dette luftrykket er tilstede i en sylinder og man kjenner arealet av sylinderen, så kjenner man også kraften som virker på stempelet. La denne kraften virke på en arm, da kjenner man momentet som virker på armen. Det er mulig å designe dette med fysiske dimensjoner slik at omregningsfaktoren blir 1 eller feks 10. Da kan man lett lese momentet direkte fra trykkmåleren. Jeg kjenner ikke oppsettet her, men bildene uten ekstra forklaring gir ikke helt mening slik jeg ser det.
Konstruktiv kommentar. Takker så mye. Informasjonen jeg har fått av Hitachi inneholder ingen detaljer om dette.