Grønne tak er en av alternativene for å bringe litt av naturen tilbake i byene, og en effektiv metode for å håndtere overvann. Nå lanserer SINTEF en ny veileder i samarbeid med Oslo kommune.
Kortversjon: SINTEF og Oslo kommune lanserer en ny veileder for grønne tak. Den har et større fokus på selve takets bæreevne og kapasitet for nye laster enn eksisterende veiledere, og skal kunne brukes av både ingeniører og byggeiere.
English summary: SINTEF and the Municipality of Oslo are launching a new guide for green roof construction. It has a bigger focus on the load bearing capacity of existing roofs than earlier guides, and is meant for use by both engineers and building owners.
Nå er ikke dette Overvann 24, Byplanlegging 24 eller Bygningsfysikk 24 – men i skrivende stund sitter undertegnede midt i bachelorskriving om nettopp overvann. Med stadig større landområder som bygges ut og fortettes, i tillegg til økende nedbørsmengder, blir de kommunale avløpsnettene stadig oftere overbelastet. Det betyr mer flom, som vi så under ekstremværet «Hans» i fjor.
Ting var ikke bedre før
Tradisjonelt har overvann ofte blitt ført inn i et felles avløpssystem. Jo mer overvann (som ikke har de samme ekle bakteriene, men kanskje sand og grus), jo mindre kapasitet i rørnettet til avløpsvannet. Mer overvann i avløpet gir også større slitasje på renseanlegg for avløpsvann. I senere år har fokuset skiftet gradvis over mot overvann skal håndteres i et separat rørsystem eller ved lokal overvannshåndtering.
Ressurs i stedet for problem
Grønne tak er et typisk lokalt overvannstiltak. Der fanges regnvann opp og infiltreres gjennom materialet. Vannet blir dermed en ressurs for det biologiske mangfoldet, i stedet for bare et problem for oss mennesker. Overvannshåndtering som bruke vegetasjon går under kategorien som ofte kalles blågrønne tiltak. De kan ikke ta opp uendelig med vann, men det vil ha en forsinkende effekt på vannet før det renner videre.
Tretrinnsstrategien
1. Infiltrasjon og fordamping – vannet blir fanget opp på stedet
2. Fordrøyning – vannet blir forsinket før det renner videre
3. Avledning – større vannmengder ledes via trygge flomveier til en resipient
Det finnes allerede veiledere for etablering av grønne tak, men de tar gjerne høyde for at taket allerede er klargjort for det. SINTEF har sammen med Oslo kommune publisert en veileder som tar for seg også takets konstruksjon og bæreevne. Veilederen skal kunne brukes over hele landet, på både flate og lett skrånende tak.
For både bygningseiere og ingeniører
– Vi håper veilederen vil redusere terskelen for å etablere grønne tak på eksisterende bygg. Veilederen kan brukes av både bygningseiere og rådgivende ingeniører til å undersøke hva som er mulig å få til på taket uten å samtidig måtte forsterke byggets bæreevne, sier prosjektleder Ingrid Marie Finstad i Oslo kommune.
Spesielt i større rehabiliteringsprosjekter mener de dette kan være nyttig.
– Etablering av grønt tak på eksisterende bygg er ofte ønskelig og aktuelt i forbindelse med større rehabiliteringer eller ved omtekking av tak. Det vil da være mulig å gjøre noen tilpasninger på det eksisterende taket samtidig, siden etablering av grønne tak bygger mer i høyden, forklarer seniorrådgiver Kristin Elvebakk i SINTEF.
Veilederen åpner for at byggeier selv skal kunne gjøre vurderinger på hva som kan legges av grønne tak på den eksisterende takkonstruksjonen basert på kunnskapen om bygget. Dermed kan man selv vurdere om det er behov for å hente inn en rådgivende ingeniør for videre lastberegninger og dokumentasjon.
Finstad fra Oslo kommune oppfordrer til å komme med tilbakemeldinger på veilederen til de som tar den i bruk.
