Skyvedører og trinnfri atkomst er praktisk og lekkert, men også en fuktskadefelle. Her prøver fagfolk i Norgeshus, NTNU og SINTEF å finne en løsning. Torill Raugstad (t.v.) skriver masteroppgave om tetting under skyvedører.
Kortversjon: Skyvedører med trinnfri adkomst gjør bygg mer tilgjengelige, men de har også ført til flere fuktskader. Norgeshus håper å finne en løsning på problemet ved å samle produsenter, forskere og studenter i SINTEFs laboratorium. Her skal de se på hvordan montering og innfesting av isolasjon og skyvedør kan forbedres for å unngå byggskader i framtida.
English summary: Sliding doors with low or no threshold make buildings more accessible, but has also lead to increased moist and water damages. Norwegian housing manufacturer Norgeshus tries to find a solution to the problem by gathering manufacturers, scientists and students in SINTEF´s laboratory. Here they look into how mounting and attachment of insulation and sliding door frame may be improved to avoid damaged buildings in the future.
I løpet av to hektiske dager i laboratoriet fikk leverandørene prøvd regntettheten for to ulike tetteløsninger for monteringsfugen mellom vegg og skyvedør.
– Å legge til rette slik at både studenter, leverandører, husbyggere og forskere kan møtes og diskutere og jobbe med praktiske problemstillinger, er noe av det morsomste med slike prosjekter og med å jobbe i SINTEF. Felles problemløsning er veldig nyttig og lærerikt for de som er involvert.
Det sier forskningsleder Lars Gullbrekken i SINTEF i en pressemelding / artikkel publisert av SINTEF selv.
Mer vær og større påkjenninger
Husene som bygges i dag, kommer til å bli utsatt for mer regn, sol og vind i løpet av sin levetid enn vi har vært vant til. Endringene vil ramme hele landet og vil forsterke de store geografiske forskjellene i påkjenning som vi har i dag.
Det betyr at byggenæringen må utvikle produkter i dag som skal tåle økt påkjenning i løpet av levetida, skriver SINTEF.
Når Norgeshus kjøper produkter fra sine leverandører, er de avhengige av at produktene fungerer i samspill. Det sikrer de ved å samarbeide om produktutvikling og monteringsforbedringer.
– Å få testet ut ulike løsninger i sier forsterker det gode samarbeidet vi allerede har med våre leverandører, forteller teknisk sjef Snorre Bjørkum i Norgeshus.
Ved å jobbe sammen vil selskapet oppnå en større forståelse for hverandres problemstillinger. Det fører til bedre produkter og sikrere løsninger.
Isola er en av leverandørene til Norgeshus. De har samarbeidet med SINTEF siden 90-tallet.
– Anvisninger i Byggforskserien er verdens beste oppslagsverk, sier Jørgen Young fra Isola.
Han er opptatt av at samarbeidsformen de har med husprodusent, forskere og studenter gjør at sluttbrukerne kan være trygge på at produktet de kjøper holder den kvaliteten de ønsker.
Små detaljer med stor effekt
Forsøkene er gjennomført som en del av et fireårig innovasjonsprosjekt for bedre klimatilpasning av boliger. Dette kalles Verktøykasse for klimatilpasning av boliger, og er finansiert av Forskningsrådet.
Norgeshus er prosjekteier og Isola og NorDan er to av partnerne i prosjektet som har flere problemstillinger som skal løses i løpet av prosjektperioden.
Ett av målene å utvikle produkter og løsninger som oppfyller TEK17-kravene til klimatilpasning, og dokumentere dem for miljøsertifisering.
Byggmestre i laboratorium
Slike langvarige forskningsprosjekter gjør at Norgeshus kan ta med produkter fra eksterne leverandører og teste dem over tid i laboratoriene til SINTEF. Her kan de teste hvordan de ulike løsningene fungerer sammen, og leverandørene kan gjøre små endringer i sine produkter.
Snorre Bjørkum mener slike samarbeid gir raskere innovasjoner.
– Vi har med både leverandører og egne byggmestre inn i laboratoriet slik at leverandørene får sett hvordan produktene kan forbedres og vi kan vurdere den komplette løsningen, sier han.
Norgeshus har erfart at det ofte er små detaljer som skal endres for å unngå store skader.
– Labforsøk gir nyttig informasjon. Gjennom diskusjoner med SINTEF og NTNU finner vi forbedrede løsninger som vi ofte tester ut på byggeplassen.
SINTEF har fullskala laboratorier hvor de kan teste ulike byggprodukters bestandighet under ekstreme forhold. Her kan produsentene ta sine produkter med fra prøving og testing til utvikling som kan ende opp med Teknisk Godkjenning som gir produsent og forbruker økt sikkerhet.
– Når vi gir produkter Teknisk Godkjenning, skal kundene være sikre på at de har kjøpt et produkt med høy kvalitet og varighet som tilfredsstiller krav og forskrifter, forteller laboratoriesjef Einar Bergheim i SINTEF.
Praktisk erfaring for studenter
Et annet fortrinn med å drive produktutvikling i et forskningsprosjekt, er at studenter får mulighet til å fordype seg i problemstillinger over lengre perioder.
Tore Kvande fra NTNU har lang erfaring med å lose studenter gjennom praktiske forsøk. Det er NTNU og SINTEF i fellesskap som finner prosjekter som kan ha nytte av å få studenter som kan gjøre dedikerte studier over lengre tid.
– Når vi får med studentoppgaver i forskningsprosjektene, får vi mye mer tid i laboratoriet. Da kan vi fordype oss i problemstillinger som ville vært vanskelig å ta tak i for produsentene og SINTEF, sier han.
I dette prosjektet har studentene sett på tettingen under skyvedørene og vurdert fugemassene som brukes i montering.
Byggingeniørstudentene er ettertraktet arbeidskraft og flere blir rekruttert allerede før de begynner på det siste semesteret. De aller fleste studentene begynner i rådgivningsfirma, mens noen går til produsenter eller fortsetter med forsking.
Masteroppgave i tetting av skyvedører
Torill Raugstad er en av masterstudentene som deltar i prosjektet, og skriver masteroppgave om tetting under skyvedører. Selv tror den blivende sivilingeniøren at den praktiske erfaringen de får ved NTNU er avgjørende for attraktiviteten når de skal ut i arbeid.
– Å prøve teorien i praksis gir oss en skikkelig realitetssjekk. Det er ikke bare å google seg fram til hva som fungerer. Når vi tester ulike løsninger i lab får vi en mye bedre forståelse, forteller hun.
Hun er sikker på at de praktiske erfaringene hun har fått i studiet vil gjøre henne til en bedre rådgiver når hun begynner i jobb når masteroppgaven er levert.
