NyheterTeknisk

Tørker fyringsved til 15 prosent på et døgn med vakuum

Den koker vannet ut av treverket. Rått tømmer blir tørr og bruksklar bjørkeved på kun et døgn med en vakuumtørke. Denne passer for produsenter fra 2 000 storsekker pr år. Hvor mye strøm bruker en sånn, egentlig? Se også tørkeutstyr for mindre produsenter – og for trelast.

Hva er det: Vakuumtørke for rask og effektiv tørking av fyringsved.
Hva koster det: Fra kr 160 000 (vakuumtørke fra 1,5 mill.)
Hvor kjøpes det: Hos Inmark AS

English summary: It boils the water out of wood. Raw timber becomes dry (15 pct) fire wood in just over 24 hours with a vacuum dryer. Suitable for fire wood manufacturers with capacity from 2 000 big bags (1 000 ltrs) pr year.
This is a story about norwegian Maspell dealer/agent Inmark AS.

Denne vinteren har vært spesiell for mange huseiere – og andre – som fyrer med ved. Strømprisen hadde det travelt oppover, og mange huseiere har blitt skremt til å ta i bruk vedovner. Store vedprodusenter blir større og mange erfarer at kundene forventer levering når de er tomme. De som har tørr ved, har solgt hele produksjonen rekordtidlig.

Tørr ved, altså. Det tar sin tid å tørke fyringsved fra rå til fyringsklar. Spesielt når det gjøres på gammelmåten. Heldigvis finnes det redskap som kan få god fart på prosessen.

Les også: Pakker 120 sekker ved i timen

Maspell vakuumtørke for ved
Maspell vakuumtørke for ved. Her på tunet hos Ramnes Ved.

Fra rå til fyring på et døgn

Med tørkeanlegg blir rått tømmer til tvers gjennom tørr og fyringsklar ved på kort tid. Fra helt nede i ett døgn til noen dager.

– Tvers igjennom er viktig. Det selges mye ved som er tørr bare noen millimeter inn. Profesjonelle fuktighetsmålere sjekker også midten av kubben, sier Willy Wahl i en artikkel hos Norges Skogeierforbund og i bladet Skog.

Will Wahl driver firmaet Inmark AS, som i 40 år har levert tørkeanlegg til sagbruk og vedprodusenter. Han tror at det er et tidsspørsmål før myndighetene stiller krav om at salgsved skal ha vært varmebehandlet til over 50 grader for å knekke mugg, sopp og uønskede ting som ellers dras inn i stua. Et slikt påbud vil i så fall ha stor innvirkning vedmarkedet.

Seniorrådgiver Simen Gjølsjø hos NIBIO bekrefter overfor Skog.no at varmebehandlet ved er mindre hydroskopisk enn naturlig tørket ved. Det betyr at den ikke så lett tiltrekker seg fuktighet fra omgivelsene.

Men han beroliger alle vedprodusentene med at naturlig tørket ved fortsatt er det mest miljøvennlige, og at han ikke har hørt at myndighetene planlegger å pålegge varmebehandling av ved.

Tørr fyringsved er én ting. Det siste året har også prisene på trelast gått til værs, og ser ikke ut til å ha planer om annet enn å fortsette med det. Med tørkeutstyr kan også bønder, skogeiere og små sagbruk få opp en produksjon av trelast.

Trelast
Tørr trelast.

Tre tørkeprinsipper

Willy Wahl mener industriell vedtørking har sine klare fordeler. Den viktigste er at du slipper mye lagring og dobbeltarbeid ved først å tørke ute, for så å lagre veden under tak til kunden etterspør den.

– Med tørke kan du kjøpe tømmer når det passer, og levere til kunden i løpet av noen få dager. Redusert lagerbehov er en fordel både fordi du slipper lagerhaller og lang kapitalbinding. I tillegg har du kontroll på at veden holder rundt 15 prosent vann tvers igjennom. Siden kunden kjøper kilowatt-timer, så burde du få høyere pris. Industriell tørking reduserer eller fjerner også nedklassifisering på grunn av mugg og sopp, sier han.

Vedtørking foregår etter tre prinsipper, som i bunn og runn er avhengig av hvor stort du driver:

  • Vanlig varmluftstørke
  • Kondensasjonstørke
  • Vakuumtørker

Tørke med varmluft

Den enkleste og mest energikrevende metoden er varmlufttørker (konvensjonelle) tørker, etter luftvekslingsprinsippet. Kald, tørr luft trekkes inn og varmes opp slik at den blir enda tørrere. Varmluften tar opp fuktighet fra veden, før den blåses ut og erstattes med ny kald luft. Dette er svært energikrevende, fordi du ikke gjenbruker varmen.
Energibehov: 200-250 kWt per 1000-liter sekk.
Tørketid fra rå til ferdig tørket: Ca 4 døgn.
Hvis strømmen koster 3 kr/kwh, så betyr det at én storsekk vil koste 600-750 kroner i strøm for å tørke. Med dagens utsikter til strøm- eller energipriser, er slike tørker vanskelige å forsvare

Tørke med kondensasjon

Vedtørke etter samme prinsipp som en varmepumpe. Luften kondenseres, og fuktigheten renner ut i sluket. Krever isolert tørkehus. Mange vedprodusenter bruker en isolert kontainer eller et bilskap med defekt kjøleaggregat som de monterer vifter og tørkeutstyret i. Kondensasjonstørkene reduserer energiforbruket til en tredel av varmluftstørkene.

Passer for årsproduksjoner mellom 500 til godt over 1 000 løskubikkmeter med ved. Én løskubikkmeter betyr én 1000-liters storsekk. 
Energibehov: 70 – 100 kWt per 1000-liter.
Tørketid: Ca. 5 døgn.

Kondensasjonstørke til trelast
Kondensasjonstørke til trelast.

Tørke med vakuum

Her settes 20-120 løskubikkmeter (1 000-liters sekker) med ved inn i en sylinder der lufttrykket senkes fra 1 000 til 200-300 millibar. Da koker vannet ved 60 grader, mens luften varmes til 90 grader. Dette koker effektivt ut fuktigheten inni veden. Som ved de andre tørketypene, brukes kraftige vifter som sørger for at luften går gjennom vedsekkene. Mer info på nett hos Inmark AS.

Restvarmen her kan brukes til å varme opp industrihallen hvor vedmaskinene står, eller som forvarming av veden. Det er stor forskjell på varmebehovet hvis du kjører inn ved med noen plussgrader fremfor ti minus.

Passer produksjoner over 2 000 stk. 1 000-litersekker per år.
Energibehov: 100 – 120  kWh per 1000-liter.
Tørketid: Bjørk 24-26 timer – bøk 28-30 timer.

Maspell vakuumtørke for ved
Maspell vakuumtørke for ved. Her på tunet hos Ramnes Ved.

Energibehov og energikilde

– Lufthastigheten er det viktigste i vakuumtørke. Du må klare å blåse mellom alle sider på alle vedkubbene, gjerne med en lufthastighet på over to meter per sekund. Så må du få opp temperaturen fort slik at du ikke blir liggende mellom 25-35 grader hvor mugg og sopp trives best, sier Wahl.

Vedtørkene kan drives av strøm, olje, gass eller biovirke.

– Ofte får jeg telefoner fra produsenter som ikke kan skaffe strøm nok. Det holder ikke med en 32-ampers sikring her. Bare viftene krever 6-8 kW. Oppvarmingen må ha 20-30 kW, men du kan bruke vannbåren varme (80-100 graders vann), olje, gass eller biobrensel. Dette må man regne på i hvert enkelt tilfelle, råder han i artikkelen i Skog.

Priser

Hva koster denne herligheten da?

Vakuumtørken på bildene produserer ca 25 kubikkmeter pr sats. Dvs man fyller tørken med ca 25 000 liter, som tar ca 1 døgn å tørke. Den koster ca 2 mill. InMark AS leverer vakuumtørker i størrelser 10-100 kubikkmeter, til priser fra 1,5 til 5 mill.

Containertørker er de minste tørkene selskapet leverer. Utstyr til en slik tørke vi koste ca 160 000,- som konvensjonell tørke og ca 360 000 som kondenstørke. Selve tørken er stort sett den samme på de to tørkesystemene, men her leveres i tillegg et kondensasjonsaggregat – en varmepumpe – til en kondensasjonstørke. Det reduserer energiforbruket med ca 60%.

Konvensjonelle og kondensasjonstørker kan leveres nøkkelferdig, for produksjon av 20 til 120 kubikkmeter, til priser fra 500 000- 2 000 000.

Jørn Søderholm

Journalist, fotograf og redaktør. Spesialfelt: Bygg, anlegg, praktisk og teknisk journalistikk. Tips eller forslag? Ta kontakt!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Back to top button

Adblock!

Bruker du en adblocker? Slå den av, så får du lese videre. (Vi tjener penger på annonser, så du skal slippe å betale for innholdet.) Using an adblocker? Turn it off, then you can read. (Yes, we have income from ads, so you won´t have to pay for the content)