High-vis for ekstreme vinterforhold
Ny serie hig-vis vintertøy for ekstreme behov: Wenaas Arctic Protection. Mange kloke hoder har forsket seg fram til klær som dobler utetiden på oljeplattformer i nord.
Lengst nordøst i Barentshavet, så langt det norske havområdet rekker før Putin tar over. Her er værforholdene vinterstid verre enn det verste du kan se for deg. Her har oljenæringa og enkelte politikere våte drømmer om å hente olje og gass opp av havbunnen i stor skala. Heldigvis er det et politisk og demokratisk flertall som har begrenset det, men det foregår.
Wenaas Arctic Protection arbeidstøy for ekstreme forhold
Akkurat i denne sammenhengen er det til fordel for folk som jobber utendørs i tøffe vinterforhold, med oppgaver som stiller krav til brann- og lysbuesikring av arbeidstøy. Nå har Wenaas Workwear AS nemlig laget arbeidstøy spesielt utviklet for vinterforhold i Barentshavet.
Arctic Protection heter serien, og består av jakke, bukse og kjeledress laget i et flammesikkert Gore-Tex Pyrad-materiale.
– Det er vedvarende vanntett og pustende samtidig som det det blir den letteste lysbuegodkjente skallbekledning på markedet, sier Wenaas i en pressemelding.
Dette er ikke arbeidstøy de har hivd i hop av rester på bakrommet i ledige stunder. I tre og et halvt år har industridesignere og fysiologer hos SINTEF arbeidet med å utvikle arbeidsklær som kan følge petroleumsindustrien inn i arktiske strøk.
Dobbelt så lenge ute
– Den nye bekledningen gjør at plattformarbeidere i arktiske strøk kan oppholde seg utendørs dobbelt så lenge som med dagens bekledning, sier produktutvikler Kari Hjelden i Wenaas Workwear.
Det var de som satte det hele i gang, og fikk med seg SINTEF, Statoil, Eni Norge og Norges Forskningsråd på utviklingen. SINTEF har ledet prosjektet, der både nye materialer og nye kombinasjoner av eksisterende materialer har vært på bordet.
Fysisk aktivitet ned til 25 minus
Testpersoner måtte løse oppgaver som krevde forskjellige grader av fysisk aktivitet inne i laboratorium ned til 25 minusgrader. Det som tilsvarer det som venter helt nord-øst i den norske delen av Barentshavet.
– Dette betyr mye for effektiviteten til norsk petroleumsindustri når de nå flytter seg stadig lenger nordover. Offshore er det nemlig ikke slik at du bare kan ta på deg noe ekstra om det blir kaldere. Klærne må være flammehemmende, antistatiske og tilpasset for bruk av hørselvern og kommunikasjonsutstyr. I Nordområdene kommer ekstremværet inn som en ekstra dimensjon. Det er den koden vi nå har greid å knekke, sier Hjelden.
Kjeledresser i bomull
I dag jobber dekksarbeidere på borerigger i Barentshavet i tradisjonelle bomullskjeledresser. De byr allerede ved null grader på utfordringer. Brukerne pakker derfor gjerne på med ekstra lag mellombekledning og bruker kjemikaliedress for å holde den verste fuktigheten unna.
– En stor utfordring vi avdekket var at et slikt kleskonsept må innfri mange motstridende krav. Det er et klart behov for beskyttelse mot lave temperaturer, vind og fuktighet, klærne må beskytte mot en rekke risikofaktorer og tåle svært tøff bruk. Vi snakket med flere petroleumsarbeidere med erfaring fra arbeid i nordområdene og de opplevde det som vanskelig å regulere temperaturen etter behov, sier industridesigner og SINTEF-forsker Ole Petter Næsgaard.
Testet på Goliat
Med i prosjektet var også Statoil og Eni Norge. De mottok prototyper underveis der arbeidere sto klare for å teste klærne også i reelt arbeid på plattformer. Ikke minst på Goliat-plattformen.
– Klærne er fenomenale. De er veldig tynne, veier lite og holder både vann og vind ute. Jeg brukte de i 13 minusgrader og stiv kuling. Da kunne jeg halvere mengden klær sammenlignet med det jeg ellers måtte brukt, sier dekksarbeider Bjørn Tore Kjerkreit i Saipem i pressemeldingen.
Han testet klærne på jobb på borerigg mens de fortsatt var under utvikling, og meldte tilbake på alt fra komfort til konkrete detaljer som størrelse på lommer. Men på ett punkt syndet han mot instruksen:
– Jeg forelsket meg rett og slett litt i dem. Så det ble faktisk til at jeg aldri leverte dem tilbake, innrømmer Kjerkreit.