Bruk av bord- og byggsag uten spaltekniv og vern er farlig. Nå kan det bli dyrt også. Arbeidstilsynet går nå ut på jakt etter farlig arbeid i høyden og farlig bruk av sag. Tre ting står øverst på sjekklista – og ytterligere én ting MÅ være på plass.
Tekst: Jørn Søderholm
Jobber du på bygg, og bruker bordsag eller Gjerdesag? Eller sag uansett type? I så fall kan du få Arbeidstilsynet på besøk når som helst nå.
Arbeidstilsynet er nå i gang med en landsdekkende aksjon i bygg og anlegg. Etaten kjørte en sånn aksjon i fjor også, med særskilt fokus på arbeid i høyden. Høyde er tema også i årets aksjon, men nå Arbeidstilsynets kontrollører også etter farlig arbeid med sag.
Bildene du ser i denne artikkelen kommer rett fra Arbeidstilsynets folk, og er bare et par eksempler på hva de finner der ute.
Farlige sager
Elektriske sager er farlige saker. Et sagblad i stål som roterer med noen tusen omdreininger pr minutt, drevet av en kraftig el-motor. Sagbladet skal kutte i treverk og metaller, sånn at vi kan tilpasse materialene til det vi skal bygge.
Hender, føtter, ansikt og resten av menneskekroppen er mykere enn de alle fleste materialene vi sager. De fleste av oss ønsker å beholde kroppsdelene omtrent slik vi fikk dem utlevert. Kroppen inneholder også ting vi helst vil beholde på innsiden av huden, og uten at trebiter, metallfragmenter eller andre gjenstander utenfra blander seg inn.
Stygge skader
Hvis en finger, en hånd eller en annen del av kroppen kommer borti et roterende sagblad, så kan det fort bli stygt. Du kan også bli skadet uten å komme i direkte kontakt med sagbladet. En kickback på en bord- eller byggesag kan sende en bit treverk flygende før operatøren så mye som rekker å tenke “oi, kurwa”. Stå i veien for den flygende trebiten, og den er fint i stand til å gjøre stygge ting med ansiktet eller magen før den slår seg til ro.
Eller hva om det løsner en tann fra bladet? Skal du “hoppe unna”?
Det vet vi som bruker slikt utstyr. Det vet de som lager utstyret, og det vet de som lager regler og direktiver som skal beskytte folk. For eksempel Arbeidsmiljøloven, krav om vern mot roterende deler og diverse standarder for hvordan verneanordninger på farlig utstyr skal være utformet.
Verken produsentene eller lov- og direktivmakerne kan beskytte operatørene når verneanordningene er fjernet. Dette er topplista over sagesynder Arbeidstilsynets folk finner der ute:
1. Ille: Manglende verneskjerm
Bordsager og Gjerdesager eller andre byggesager står i en særstilling her, med stor kraft og et digert sagblad som stikker opp og bare venter på å kutte av hva som helst som kommer i nærheten. Fingre er urovekkende vanlig “kost” for Gjerdesager.
De fleste er utstyrt med en eller annen form for skjerm som beskytter brukeren mot å komme borti sagbladet. Vi som bruker utstyr som dette vet at den skjermen av og til er i veien. Noen ganger får man ikke sett godt nok for å sage så nøyaktig som man vil. I mange tilfeller blir skjermen da tatt vekk. Dermed forandrer bordsaga seg fra en ganske trygg til en ganske farlig maskin.
Det er som når man jobber i en stige eller på stillas: Du må strekke deg for å rekke bort til den siste skruen, spikeren eller malingsflekken. Du vet at det kan være fare på ferde, men du må få jobben gjort. Og det blir jo litt mindre farlig når du er klar over det, ikke sant…?
2. Verre: Manglende spaltekniv
Bordsagene jeg har mest erfaring med har en kombinert verneskjerm og spaltekniv, som står i spalteknivfestet i bakkant av bladet. Her følger det også med en spaltekniv uten skjerm, som kan brukes når man må sage uten skjermen.
Noen brukere velger å droppe også spaltekniven, og bruker bordsaga uten verken verneskjerm eller spaltekniv. Da har saga forandret seg fra en ganske trygg til en veldig farlig maskin. Sjekk f.eks her hvis du tror jeg farer med tull.
Man trenger ikke ha brukt bordsag så veldig mye for å se at verneskjermen må droppes av og til. Men jeg begriper virkelig ikke hvorfor man dropper spaltekniven. Ikke er den i veien, og den lille metallbiten utgjør forskjellen på en ganske farlig og en veldig farlig maskin. Løftekreftene der bak på bladet er skumle.
3. Unødvendig risiko: Manglende påskyver
Hender og fingre som kommer i nærheten av sagbladet svever i stor fare. Selv den minste berøring kan påføre stygg skade.
– Kontakt med sagblad og roterende utstyr er eksempler på direkte årsaker til ulykker som kan føre til alt fra alvorlige ulykker til mindre skader på fingre og hender. I kontrollene vil Arbeidstilsynet særlig kontrollere at spaltekniv, samt at vern som bladbeskyttelse over sagblad er på plass. Påskyver skal være tilgjengelig, sier Arbeidstilsynet i en pressemelding.
Å bruke bordsag eller Gjerdesag med fingra i nærheten av bladet er en unødvendig risiko. Bedriftseiere og -ledere som lar sånt foregå bør først og fremst ta en titt i sine egne holdninger til sikkerhet og HMS. Hjemmesnekkere og andre som jobber alene med sånn redskap kan først ta en titt på sine egne hender, spørre seg selv hvor viktig de er og bruke en skikkelig påskyver ved arbeid på bordsag.
4. Nødstopp
Nødstopp skal også være på plass. Enkelt og greit. Mangler nødstoppen, så er det full stopp hvis Arbeidstilsynet kommer forbi. Det burde vært stoppet lenge før.
Med årets aksjon i bygg og anlegg har altså Arbeidstilsynet spesielt fokus på sag og arbeid i høyden.
Hva tenker de gjøre med det de finner?
– Hvis vi kan dokumentere at det foregår farlig arbeid i høyden, eller at det brukes sager hvor vern er fjernet, vil Arbeidstilsynet kreve at dette rettes opp. Ved overhengende fare for liv og helse vil arbeidet stanses helt eller delvis. Arbeidstilsynet vil i tillegg vurdere å gi overtredelsesgebyr. Ved alvorlige overtredelser kan virksomhetene politianmeldes, sier etaten.
Det er ikke tomme trusler heller.
– Mangelfull sikring av arbeid eller arbeidsutstyr vil alltid utgjøre en betydelig risiko. I fjor tok Arbeidstilsynet i bruk overtredelsesgebyr (OTG) i langt større omfang enn før når vi avdekket brudd på regelverket ved farlig arbeid i høyden. I år vil vi bruke dette virkemiddelet i langt større grad som reaksjon på farlig arbeid med sag, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.
Bottom line:
- Sjekk sagene rundt på bygget.
- Ta en alvorsprat med sjefen hvis det mangler skjerm, spaltekniv, påskyver eller nødstopp.
- For sjefen kan det koste mye penger.
- For gutta og jentene på bygget kan det koste kroppsdeler og helse.
