Det er med måleredskap som med livspartner: Èn er best. I det minste én om gangen. Prøver du å blande inn en annen blir det bare surr.
Nylig brukte jeg noen dager på å lage en ramme til en sengehimmel og myggnetting. Der gjorde jeg en litt overraskende observasjon. Den grenser til den rene livsvisdommen, hvis man tolker det litt fritt.
Det jeg observerte rent objektivt sett var at forskjellige måleredskaper har forskjellig lengde. Det visste jeg egentlig fra før, men det interessant å se det praksis.
En meter er en meter
En meter er en meter, uansett om du bruker tommestokk, målebånd eller laser. Stort sett, og for de fleste praktiske formål. Men hvis oppgaven krever presisjon ned å millimeternivå bør man være oppmerksom.
Ramma til myggnettingen ble laget av deler i 73 x 73 mm uimpregnert treverk. Her prøvde jeg å være nøye med å få delene like lange, helt ned på millimeteren. Tilfeldighetene ville det sånn at jeg hadde en to meters tommestokk i dertil egnet lomme i buksa.
Tommestokk og målebånd
I en annen lomme hadde jeg et fem meters målebånd. Begge deler fra Hultafors. Veldig fine redskaper til alskens målinger, laget i ordentlig kvalitet og med måleskala som er akkurat så klar og tydelig at man ikke tenker over at det er bra måleredskap. Tommestokker og målebånd er sånne redskaper man ikke tenker over så lenge de er bra og funker. Det er først når de er av ræva kvalitet og ikke funker godt at man begynner å tenke på dem.
Jeg målte opp en kortside til ramma med tommestokken til 166 cm, satte merke og kontrollmålte motsatt vei. Ja, det så presist og riktig ut. Jeg brukte til og med kniv til å sette merket. På dette presisjonsnivået virker blyantspissen en halv meter bred, uansett hvor godt man spisser den.
Parvis kapping
Jeg flyttet vedkommende del sammen med sin makker (parvis kapping til samme lengde) over til sagbordet. Var det nå heeelt sikkert med målet? Best å gjøre en ekstra sjekk. Tommestokken lå igjen borte på arbeidsbordet. Men jeg hadde jo målebåndet i lomma, bare å dra ut og gjøre kontrollmålingen.
166,2 cm. To millimeter mer enn det målet jeg hadde bestemt meg for, og målt opp med tommestokken. Hm, pussig. Og jeg som syntes jeg hadde målt så nøyaktig. Jaja, jeg flyttet emnet og satte bladet der målebåndet viste riktig avstand. To millimeter unna streken.
Dziiiiing.
Bærer de kappede delene tilbake til arbeidsbordet, legger dem ved siden av de andre ferdigkappede og tar en siste sjekk. Med tommestokken.
To millimeter kortere
Hvordan så det ut, tror du?
Japp. 165,8 cm.
“Hæ? Den er jo to millimeter for kort! Kairsvartefansatanihelvete e det her for nåkka!?”
Jeg tar fram målebåndet, drar det ut og legger det på emnet ved siden av tommestokken. 166 cm, på streken.
Dette fikk ingen konsekvenser for konstruksjonen, utover at det ferdige resultat ble en millimeter smalere, ettersom jeg kappet parvis. Dermed ble begge delene til kortendene like lange. Hadde jeg kappet dem en og en, kunne fort de to små millimeterne blitt til en uønsket skjevhet.
Forskjell på måleredskap
Så fikk jeg altså oppdage ved selvsyn det jeg egentlig visste og som mange har funnet ut før meg:
Det er forskjell på måleredskaper. Hvis to personer jobber sammen og bruker forskjellige tommestokker, så kan man fort oppleve avvikende målinger. Det samme hvis én bruker tommestokk og den andre målebånd.
Hvis man holder på med noe der nøyaktigheten er nede på millimeternivå, så er det lurt å forholde seg til sitt måleredskap som man gjør til sin livspartner:
Livsvisdom i tommestokken
Hold fast i den du kjenner, stoler på og er trygg på. Hvis du blander en til inn i bildet, så blir det vanskelig, uoversiktlig og du havner i noe som ikke er bra.
Noen holder seg til en og samme livsp… – nei, tommestokk – i all sin tid, verner om den som en skatt og kjøper motvillig ny og mest mulig lik når den gamle går ut av tiden. Andre synes det er bra å bytte på og prøve noe nytt. Det går også bra, så lenge man holder seg til den ene om gangen. Ikke vær utro mot din måleredskap; du gjør det bare verst for deg sjøl.
