
Hardt og mykt moment
Du skal velge hvilken bore- og skrumaskin du skal kjøpe. Mest mulig moment, det må jo være bra! Men det er én ting til du må ta i betraktning: Hardt og mykt moment.
For folk som skal kjøpe en bore- og/eller skrumaskin er moment viktig. Momentet er kraften maskinen dreier med, og er dermed et uttrykk for maskinens styrke i å bore eller skru.
Høyt moment er bra
En maskin med høyt moment er sterkere enn en med lavt moment.
Derfor vil produsentene etterstrebe et høyest mulig moment de bruke i markedsføringen, uten å bli tatt i løgn.
For oss som skal kjøpe disse maskinene er det (minst) én ting det er viktig å være klar over: Skillet mellom hardt og mykt moment. Det harde momentet vil alltid være høyere enn det myke momentet. Til dels mye høyere.
Hardt og mykt moment
Hardt moment: Maksimalt dreiemoment maskinen kan prestere det siste øyeblikket i syklusen.
Mykt moment: Det dreiemomentet maskinen kan prestere gjennom hele syklusen.
Skru i treverk
La oss si at du skal skru i treverk.
Det harde momentet er det maskinen bruker til å dra treskruen det siste stykket, og gjerne gjennom tre-overflaten sånn at den ender opp forsenket. Eller alt for langt inn, hvis man ikke følger med.
Det myke momentet er det maskinen bruker til å dra skruen fra starten, gjennom treverket i hele skruens lengde og helt til det harde momentet tar over på slutten.
Reisverk og kledning
Et eksempel fra et bygg i treverk: Maskinen som skal brukes til å montere 2×8″ reisverk med grove (franske?) treskruer må ha et solid mykt moment å by på for å orke jobben.
Men på maskinen som skal brukes til å skru kledningen er det harde momentet mest relevant, for å dra skruehodene inn i overflaten av kledningsbordene.
Rart eksempel?
Det kan hende eksempelet med å skru reiseverket er en smule “far fetched“. Det vanligste er vel fortsatt å skyte det med spikerpistol. Men det var nå et eksempel jeg kunne hoste opp i farta.
De aller fleste moderne 18V borskrumaskiner og slagtrekkere produserer så mye moment at de fleste skruer kan dras både til bunns og gjennom treverket, med mindre operatørens hode er påkoblet og sørger for å koble fra når skruen har kommet så langt den skal.
Hva oppgir produsentene?
Oppgir produsentene det harde momentet, får å få høyest mulig tall? Eller det myke, for å være mest mulig ”ærlig”? Eller begge?
Det siste er vanligst. I alle fall i proffklassen. Noen eksempler med hardt/mykt moment.
- Makita oppgir begge. Se f.eks. denne superkompakte skrumaskinen. 40/23 Nm.
- Bosch oppgir begge. Se f.eks. denne like kompakte skrumaskinen. 60/28 Nm.
- Dewalt oppgir begge. Se f.eks. denne kompakte bore- og skrumaskinen. 70/27 Nm.
- Metabo oppgir begge. Se. f.eks. denne bore- og skrumaskinen, der chucken kan tas av og kan skru med bit-en direkte i spindelen. 60/34 Nm.
- Milwaukee oppgir bare hardt (maks) moment. Se f.eks denne bore- og skrumaskinen. 135 Nm.
- Hilti (Motek AS) oppgir litt forskjellig. Begge deler på dette lokomotivet av en bore- og skrumaskin. 120/70 Nm.
- Festool (Motek AS) oppgir begge. Se f.eks. denne kombimaskinen der chucken kan tas av. 50/35 Nm
Legg f.eks. merke til at eksempelmaskinene fra Bosch og Metabo over begge leverer 60 Nm i maks, hardt moment.
Men Metabos maskin leverer et betydelig høyere mykt moment. Og sjekk Hilti-maskinen…
Kommenter gjerne nedenfor – eller ta kontakt på epost – dersom du har innspill til det som står her.