Den er lang, tjukk, stiv og skummelt presis. Den krever et våkent øye og en tydelig hånd for å brukes riktig. Ja, det er et vater det er snakk om. Se hvilket fellestrekk presisjonsvateret Hultafors MST 180 har med et proft objektiv på 85 mm/1,2.
Tekst: Jørn Søderholm
Hva er det: Hultafors MST 180 vater.
Hva koster det: ?
Hvor kjøpes det: Hultafors forhandlere
English summary: In most tool categories, you have some with a precision level “just about”. Aka “good enough”. Then you have some with a precision level “dead on”. Hultafors MST 180 level is a level in the latter category. There is no “just about” about this. Either you are correctly level – or you´re off. A reader called it “the level from hell” in a comment upon sharing this story. He has a point…
I november hadde jeg en lærerik ettermiddag, da jeg skrev et nyhetsinnlegg om relanseringen av presisjonsvateret MST 180 fra Hultafors. I tillegg til å lese pressemeldingen foregikk det mye læring om hvordan presisjonen i et vater henger sammen med diameter på libellene.
I våres sendte Hultafors et MST 180 vater til utprøving. Om jeg hadde en smule aha-opplevelse da jeg skrev om det, så ble det stor aha-oppevelse da jeg tok det i bruk.
Presisjon og vatere
Er du håndverker og godt kjent med presisjonsvatere? Så vil du muligens kjenne deg igjen i dette, og sikkert ha gjort den samme opplevelsen for lenge siden. Du kan evt vurdere om du vil slutte å lese her, og heller surfe videre til noe annet.
I mine prosjekter opp gjennom åra har jeg brukt vatere i nedre ende av prisskalaen. Lenge hadde jeg kun en 60 cm Stabila. Etter hvert oppgraderte jeg til en 120 cm billigvater fra Bauhaus. Det ble litt mindre behov for ekstra rettholdt, mens resultatet ble det samme: Av og til i vater/lodd, noen ganger skakt og skjevt og de fleste gangene sånn cirka innafor.
Fra “sånn cirka” til nøyaktig
Så kom MST 180 forbi. Her snakker vi seriøs overgang fra “sånn cirka” til akkurat på streken. MST 180 (og andre vatere i samme presisjonsklasse) har intet forhold til “sånn cirka”. Det finnes ikke. Enten er det i vater/lodd, eller så er skjevt.
Mange verktøykategorier – muligens de fleste…? – har varianter med forskjellig presisjonsnivå. Fra de enkle og ofte rimelige som duger fint til å få det “sånn cirka”, til de mest presise og ofte kostbare variantene med presisjonsnivå akkurat på streken. Sistnevnte gir som regel det beste sluttresultatet, så lenge brukeren har ferdigheter til å utnytte presisjonsnivået.
Profesjonelt fotoutstyr
I verktøybagen jeg bruker på jobben har jeg diverse profesjonelt fotoutstyr. Det meste fra øverste hylle. Kamerahusene er kostbare fordi de tåler juling, møkk og fukt. Objektivene er kostbare fordi de er lyssterke og gir skarpe bilder. Spesielt ett av objektivene.
Det er et objektiv på 85 mm, med lysstyrke på gode 1,2. Du som er litt inne i foto skjønner ut fra de tallene at det er en diger og tung (litt over et kilo) kladeis av glass og aluminium. Det er et kort teleobjektiv med stor lysstyrke, som blant annet er veldig fint til portrettbilder.
Dybdeskarphet og fokus
Du som er litt inne i foto vet muligens hva dybdeskarphet er. Jo større blenderåpning i objektivet, jo mindre dybdeskarphet. I portretter er det ofte en effekt man ønsker. Da kan man nemlig “viske ut” elementer i bakgrunnen ved at de blir uskarpe. Utvisket bakgrunn gir (ofte) et bedre portrett.
Med en lysstyrke (blenderåpning) så stor som 1,2 på et sånt objektiv, da blir det en helt ekstremt liten dybdeskarphet i objektivet. Fortsatt er det en bra ting, fordi man da kan gjøre ting i bakgrunnen desto mer uskarpe.
Akkurat som med presisjonsvateret. Når libellene har ekstrem presisjon og dessuten innebygget forstørrelse, så er det gjort på et øyeblikk å finne vater eller lodd. Helt nøyaktig, og lynraskt. Ingen “sånn cirka”.
Men da må også ferdigheter og bevissthet være like nøyaktig.
Fokussystemer i moderne kameraer er avanserte saker, med store valgmuligheter. En av dem er at fokusområdet kan bestå av ett punkt, eller flere punkter i en “sky”. Med flere punkter i en sånn sky vil kameraet gjerne hjelpe til med å avgjøre hvor fokus skal ligge. Og nå begynner det å nærme seg et poeng her.
Krever presis fokusering
Med de fleste “vanlige” objektiver kan man fint ta et finfint portrett med skyen, der kameraet velger fokuspunkt. Det går ikke med en så ekstremt liten dybdeskarphet som en 85 mm/1,2 med full åpning. Hvis kameraet velger et fokuspunkt på nesetippen, så er øynene uskarpe. Så presist blir det på dette nivået. Det holder ikke å fokusere “sånn cirka” midt i ansiktet. Det må fokuseres på øyet.
Jeg har tatt noen av mine aller beste portretter med det objektivet. Men jeg har også måttet slette flere bilder fra 85 mm-en enn med det mer allsidige 70-200/2,8. Vel å merke bilder tatt med blender på full åpning. Hvis man velger en mindre blenderåpning, så får man større dybdeskarphet på kjøpet.
Presis – og krever våkent øye
Hultafors MST 180 er litt som den 85 mm-en. Den er stor, skikkelig og utrolig presis! Hvis henda og øya som bygger har et presisjonsnivå som holder følge, så er det et raskt og deilig redskap å bruke til å få ting i vater eller lodd. Med et enklere vater blir det litt mer fram og tilbake:
Der? Nei, ikke helt.
Der da? Nja.
Der? Ja, sånn cirka der.
Med MST 180 (eller et annet vater med tilsvarende presisjon) kan det sitte dønn i vater/lodd med det samme. Men det kan fort bli fram og tilbake, hvis du ikke er helt våken.
Der? Jess. Akkurat der.
Holder fast, finner fram skrumaskinen, entrer skruen og kjører den inn. Sjekker med vateret etterpå.
Helvete, den er ute av vater! Jeg må ha glippet litt.
Finner fram skrumaskinen igjen. Tar først en sjekk med det billige vateret.
Hm. Den er jo sånn cirka innafor…
Eller som en leser kommenterte et sted denne artikkelen ble delt: “MST er så nøyaktig at vi kalte det “vateret fra helvete””.
