Test og vurdering

Test av åtte små skrumaskiner i proffklassen

Proffe 10,8V og 12V skrumaskiner er kompakte og stort sett beskjedne i fysisk størrelse. Men de har mye skrukraft å by på. Stor test: Åtte proffe skrumaskiner møttes til sammenligning over en stabel grønn 2×6 og en koffert med skruer.

Åtte skrumaskiner i proffklassen. Dewalt, Bosch, Festool, Hilti, Hitachi, Milwaukee og Fein.
Åtte skrumaskiner i proffklassen.

Små bor-/skrumaskiner i 10,8V- og 12V-klassen har lang fartstid som verktøytype.

De store, sterke 18V-maskinene er vel og bra, men de kan være tunge. En håndverker bør ta hensyn til vekta på verktøyet man bruker mye.

10,8V – 12V – 18V skrumaskiner

Testbenken, med maskiner og ladere.
Testbenken, med maskiner og ladere.

Til oppgaver som innebærer mye skruing kan en av de små skrumaskinene være et bra supplement til den store 18V-kanonen. Ikke minst hvis man har mye skruing over hodehøyde er det en fordel med en maskin som veier ett kilo i stedet for tre. Den forskjellen merkes godt over tid.

Produsentene har litt forskjellig praksis på om de kaller sine maskiner for 10,8V eller 12V. Men det går ut på det samme, forskjellen består bare i om de oppgir spenning med eller uten belastning. Batteriene har uansett tre celler, hver av dem på fire Volt. Under belastning synker dette til 3,6V.

Hvordan er det med de proffe skrumaskinene i den klassen? Hvor mye skruing kan man regne med å få ut av en sånn før batteriet er tom, spesielt når det blir litt størrelse på skruene? Hvor sterke er de?

Dette er maskinene i testen

Alle deltakerne i testen, i stigende rekkefølge etter lengde i overkroppen.
Alle deltakerne i testen, i stigende rekkefølge etter lengde i overkroppen. F.v. Hitachi, Festool, Dewalt, Fein, Makita, Bosch, Hilti og Milwaukee. Testassistent Balder t.h.

Jeg fikk låne et utvalg av de mest aktuelle 10,8V og 12V maskinene for profesjonelle brukere – og hjemmemekkere som vil ha det beste verktøyet: (link til individuell test av hver av dem)

Flere av maskinene finnes både i en bor-/skruversjon med chuck og en ren skruversjon med hexfeste og momentring. I noen tilfeller også en slagtrekkerversjon. Her ba jeg leverandørene om den rene skruversjonen. Hitachi, Milwaukee og Dewalt gjorde som jeg ba om, og leverte sine respektive maskiner med hexfeste. Bosch, Makita og Hilti valgte å levere bor-/skruversjon med chuck, mens Fein og Festool har sagt som Ole Brumm (aldri) sa: Ja takk, begge deler. Deres maskiner har avtakbar chuck, med hexfeste under.

Skruer og 2×6″

Essve har vært så greie å stille opp med skruer til testing, i form av et par Essbox kofferter med skruer i assortert utvalg.
En liten stabel med impregnert 2×6″ – alle fra den samme hylla hos trelasthandleren for å gi mest mulig like forhold – ble emner for testen. Først streke opp et rutemønster, så var det bare å sette i gang med skruing.

Et par dager og nær 1700 skruer senere var resultatene klare. Du kan selv prøve å forestille deg hvor kjedelig det er å stå der og gjøre den skruingen. Men det er sånne ofre man gjerne gjør i vitenskapens og lesernes tjeneste :). Testen var delt i tre deler, eller egentlig fire:

  1. Utholdenhet. Skru 4,5×70 mm skruer, og telle hvor mange skruer den greide på ett batteri.
  2. Styrke. Kjøre skruer av økende dimensjon inn i et stykke benkeplate av hardt treverk (laminert bøk). Hvem greier skru den groveste skruen lengst inn.
  3. En mer subjektiv vurdering av brukskomfort, detaljer, belysning og lyd/støy.
  4. Dropptest. Maskinen ble sluppet fra ca to meters høyde ned på stein. Alle maskinene tålte dette helt fint. De med batteri av slide-typen slapp batteriet i sammenstøtet. Men alle hadde full funksjonalitet etterpå.

Skruer pr Ah

I utgangspunktet er det antall amperetimer (Ah) i batteriet som avgjør hvor utholdende maskinen er. Jo flere Ah, jo flere skruer. Da blir det jo håpløst å sammenligne Hitachis 1,5 Ah med Bosch 4 Ah. For å gi et slags sammenlignbart tall har jeg også regnet dette om til antall skruer pr Ah.

Hastigheten i maskinen har i og for seg ikke noe med utholdenheten å gjøre. Men den er viktig for produktiviteten, altså hvor mye skruing du kan få gjort pr time. Derfor har jeg tatt med maks hastighet i o/min i listen under.

Størst og minst, målt etter lengde i overkroppen. Hitachi og Milwaukee.
Størst og minst, målt etter lengde i overkroppen. Hitachi og Milwaukee.

Resultatliste utholdenhet (antall skruer pr Ah):

  1. Bosch 108 skruer (1300 o/min)
  2. Makita 99 skruer (1500 o/min)
  3. Milwaukee 97 skruer (1700 o/min)
  4. Dewalt 87,5 skruer (1050 o/min)
  5. Fein 87,2 skruer (2500 o/min – raskest, fire gir!)
  6. Hilti 66 skruer (1500 o/min)
  7. Hitachi 56 skruer (400 o/min – tregest)
  8. Festool 35 skruer (1300 o/min)

Styrke i praktisk skruing

Styrke i maskinene blir som regel oppgitt av leverandørene i form av moment målt i Nm. Nm-tallet gir en pekepinn på hvor sterk maskinen er, men på grunn av forskjeller i kalibrering og oppsett har det liten hensikt å gjøre et valg utelukkende basert på sammenligning av oppgitte momenttall. En maskin med oppgitt lavere moment enn en annen kan godt i praksis være sterkere.

Jeg hadde til denne testen ikke tilgang på utstyr for måling av moment. På denne typen utstyr synes jeg heller ikke det spiller så stor rolle om maskinen produserer så mye eller så mye Nm. Jeg er mer opptatt av hva de greier i praktisk skruing. Del 2 av testen var derfor en øvelse (med nyladet batteri) med beinhard skruing i laminert bøk benkeplate.

Gullfinale med 160 mm fransk treskrue

Først en 4,5×70. Deretter en 6,0×100. Hvis den også gikk inn fikk maskinen prøve seg på en 6,0×140. Tre av maskinene var så sterke at de dro 140 mm skruen rett til bunns. De gikk til en “gullfinale”, med skruing av en 12×160 mm fransk treskrue inn i 10 mm forborede hull i det samme treverket. Jeg hadde ikke sett for meg at så små maskiner skulle beherske skruing av så grove dimensjoner i så hardt materiale. Her ble jeg godt imponert av de tre “gullfinalistene”, der Fein med sine fire gir sto igjen som seierherre.

Hitachi var også en positiv overraskelse i styrketesten, selv om den ikke gikk til gullfinalen. Den bittelille maskinen forsvinner nesten i hånda, og ser ut som den er bedre til tannpirking enn skruing. Men den viser betydelig større styrke enn både Festool og Dewalt.

Resultatliste styrke

"Gullfinalen" i styrketesten.
“Gullfinalen” i styrketesten. Fein (t.h) sterkest, Milwaukee (t.v.) nr to og Makita nr tre.
  1. Fein (gullfinale vinner)
  2. Milwaukee (gullfinale nr 2)
  3. Makita (gullfinale nr 3)
  4. Bosch (114 av 140)
  5. Hilti (113 av 140)
  6. Hitachi (90 av 100)
  7. Festool (65 av 100)
  8. Dewalt (35 av 100)

I testen har jeg også gjort en vurdering av belysning, lyd/støy og det ytterst subjektive kriteriet “brukskomfort”. Det står det litt om inne på de individuelle testene av maskinene.

Testvinner og -taper?

Sterkest: Makita 3, Milwaukee 2, Fein 1.
Sterkest: Makita 3, Milwaukee 2, Fein 1.

Alle maskinene er gode verktøy rettet mot proffe brukere. Her er ingen taper, som er direkte dårlig.

Det er én maskin som står igjen som den beste kombinasjonen av hastighet, styrke og utholdenhet: Milwaukee M12 Fuel CD. Det er maskinen jeg ville valgt dersom jeg sto foran oppgaver med litt mer krevende skruing.

Lettvektere: Dewalt, Festool og Hitachi.
Lettvektere: Dewalt, Festool og Hitachi.

Hvis jeg skulle valgt en maskin til å ha med i verktøykassa for MYE skruing som ikke er særlig krevende, så ville valget stått mellom lettvekterne i testen: Festool, Hitachi og Dewalt.

Hvis jeg ikke skulle ta hensyn til hva jeg har fra før av batterier, lader osv ville jeg gått for Festool. Det var maskinen jeg opplevde som den mest komfortable maskinen å bruke over tid. Det er også den dyreste maskinen.

Jørn Søderholm

Journalist, fotograf og redaktør. Spesialfelt: Bygg, anlegg, praktisk og teknisk journalistikk. Tips eller forslag? Ta kontakt!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Back to top button

Adblock!

Bruker du en adblocker? Slå den av, så får du lese videre. (Vi tjener penger på annonser, så du skal slippe å betale for innholdet.) Using an adblocker? Turn it off, then you can read. (Yes, we have income from ads, so you won´t have to pay for the content)