Bergsprengerens nest viktigste verktøy – rystelsesmåleren
Her monterer Jon-Olav Skaug en rystelsesmåler på en bolig. Om noen dager skal det sprenges i nærheten. Rystelsesmåleren er et av bergsprengerens viktigste verktøy. Slik virker rystelsesmåleren, eller vibrasjonsmåleren som noen kaller det.
Kortversjon: Rystelsesmåleren registrerer og lagrer informasjon om rystelser og vibrasjoner. Viktig redskap for måling og dokumentasjon ved sprengninger og arbeid med mye tungtrafikk.
English summary: Vibration monitors measures and store information on construction site vibrations. Important tool for measuring and documenting vibrations from blasting or other kinds of heavy construction work. In this story, norwegian consultant company PEVAS mounts a set of vibration monitors. Experienced engineer and rock blaster Gunnar Jenssen explains why monitors are so important.
– Måleren registrerer vibrasjoner – eller rystelser – i bygget. Data om vibrasjonene registreres i loggeren, og sendt videre til en database. Samtidig får sprengeren tilsendt en melding om de vibrasjonene som ble målt i salven.
Det sier Jon-Olav Skaug. Han er takstmann i selskapet Prosjekt- og Eiendomsvurdering AS (PEVAS).
Han er akkurat ferdig å montere den siste av syv rystelsesmålere på bygninger rundt en tomt der det skal sprenges de kommende dagene.
Grenseverdier i Norsk Standard NS 8141
– Alle bygg har grenseverdier for hvor mye de skal tåle av rystelser. Sprengningsentreprenøren planlegger salvene ut fra det. Rystelsesmålerne gjør at de kan overvåke rystelsene som faktisk forekommer i bygg i nærheten. Hvis målerne viser at de kommer litt høyt, så justerer de seg ned på lading. Det gir en viktig egendokumentasjon for sprengningsentreprenøren, sier Skaug.
Beregning av grenseverdier blir gjort i henhold til et fast system, regulert i en norsk standard NS 8141.
– Hver gang det skytes blir det registrert svingninger og vibrasjoner i bygg rundt. Måleren registrerer og lager en rapport på det, sier kollega og takstmann Stig Carlsen i PEVAS.
Rystelsesmåleren – standarden og akademikere omtaler den gjerne som vibrasjonsmåler – er et av de viktigste verktøyene innen bergsprengning, nest etter boreutstyr og sprengstoff. Den måler og registrerer vibrasjoner og rystelser fra sprengninger, eller også ved annet tungt anleggsarbeid der vibrasjoner kan forårsake skader på bygg og konstruksjoner i nærheten.
Eksempelvis spunting, pæling, pigging, komprimering eller riving. Slike målere skal alltid brukes når det utføres arbeid som forårsaker vibrasjoner i nærheten av bygg, men er IKKE et lovpålagt krav.
Slik er en rystelsesmåler
Rystelsesmåleren består av to hoveddeler:
- Sensor. Skrus fast i en del av konstruksjonen. Fanger opp vibrasjoner i konstruksjonen.
- Logger. Separat enhet eller innebygget i samme boks som sensoren. Registrerer og lagrer data fra sensoren.
Loggeren sender data videre til en nettbasert database, der informasjonen blir lagret for senere bruk. Ved sprengning blir det ofte(st) samtidig sendt en tekstmelding til bergsprengeren eller bergsprengningslederen med informasjon om vibrasjoner ved hver enkelt salve.
– Måleren er nøyaktig ned til bevegelser på 0,01 millimeter, sier Jon-Olav Skaug.
PEVAS er et relativt nytt takst- og konsulentselskap med hovedkontor i Sarpsborg. Rystelsesmålere er en av tjeneste de tilbyr. Rystelsesmålere leveres også av en hel del andre konsulentfirmaer, med rekkevidde over hele landet. Deriblant ProTech Consult AS , Multiconsult AS, Nexconsult AS og Forcit Consulting AS.
– Sprengning, peling, spunting, graving og komprimering er vibrasjonsskapende arbeid som kan føre til skader på bygninger og konstruksjoner som ligger inntil, påvirke naturen eller oppfattes som allment forstyrrende. Entreprenør eller utbygger kan bli holdt ansvarlig for skader som kan oppstå. Derfor må man kunne vise til pålitelige målinger, sier Forcit Consulting AS.
Kontroll av bygning før sprengning
Rystelsesmåleren – eller vibrasjonsmåleren – er et viktig redskap for å måle hvilke påkjenninger bygninger blir utsatt for under arbeid som skaper rystelser og vibrasjoner. Men den sier ikkeno´om hvordan bygningen så ut før arbeidene startet.
PEVAS – Prosjekt og Eiendomsvurdering AS og andre leverandører av målere vil ofte også tilby bygningsbesiktigelse samtidig med montering av målere.
– For å unngå diskusjoner med huseierne om en skade skyldes sprengningsarbeidet, er det vanlig å gjennomføre en tilstandskontroll av bygninger som står så nær sprengningsstedet at de risikerer å få skadelige rystelser. En tilstandskontroll kan gjøres ved å ta bilder eller filme bygningen utvendig og innvendig før arbeidene starter. Det kan være en god forsikring, anbefaler Stig Carlsen.
Derfor er rystelsesmåleren så viktig for bergsprengeren
– Rystelsesmåleren er et fantastisk verktøy for læring og for å unngå skader på bygg og terreng.
Det sier Gunnar Jenssen på Leknes i Lofoten. Han er en svært erfaren bergsprenger og bergsprengningsleder. Han startet karrieren som anleggsarbeider og skytebas på 80-tallet. Senere tok han ingeniørutdannelse, og er i dag anleggs- og prosjektleder i entreprenørfirmaet Alf Brekken og sønner AS på Leknes.
For ham er rystelsesmåleren et uvurderlig verktøy på prosjekter der det må tas hensyn til bygg, andre konstruksjoner eller følsomt terreng.
– Der du må ta hensyn har du ikke annet enn rystelsesmåleren å stole på. Det er den du skyter deg inn på og måler salvene imot. Man kan regne seg fram til hva som forventes av vibrasjoner. Men man trenger rystelsesmåleren for å se om det er i nærheten. Det skal lite til for å gi store endringer i skyteforholdene. Man kan skyte med gode resultater den ene dagen. Så regner det om natta, og da kan man få helt andre resultater når man skyter i det samme berget, sier Jenssen.
Bergsprengeren får informasjon fra rystelsesmåleren med det samme salven har gått. Den samme informasjonen blir lagret som dokumentasjon dersom det trengs i ettertid. For eksempel dersom det senere skulle bli en sak der naboer mener sprengingen har forårsaket skader på bygg.
For Jenssen er informasjonen om salven der og da og den lagrede dokumentasjonen akkurat like viktig. Selv brukte han rystelsesmåler første gang på 80-tallet.
Rystelsesmålere i ulike former har blitt brukt i minst 50 år, kan hende mer. Norsk Vegmuseum har denne fra 70-tallet.
– Målerne kom inn i tettbygde strøk sørpå først. Så fikk vi dem til Nord-Norge sikkert 20 år senere, som med så mye annen teknologi. I dag ser vi det på elektroniske tennere. De brukes sørpå nå, men i mindre grad her nordpå.
Elektroniske tennere
Tennere brukes til å sette av selve sprengstoffet. Elektroniske tennere er et nyere og mer avansert alternativ til det gamle Nonel (Non-electric) tennsystemet.
– Hva er forskjellen?
– Den viktigste forskjellen er at elektroniske tennere er målbare og mer fleksible i forhold til nummerering. Når man har lagt på dekning, så vet man om man har kontakt med alle hullene i salven, og du ser hvilket hull du eventuelt mangler kontakt med. Med Nonel må man bare lade, dekke og satse på at det går bra med alle hullene i salven, sier Gunnar Jenssen.
Aksialmåler og triaksialmåler
Er det noen forskjell på vibrasjonsmåler og rystelsesmåler?
Nei. Det er bare to ord på samme redskap. Standarden – altså NS8141 – bruker ordet vibrasjonsmåler. Det er nok også det mest brukte ordet i akademiske kretser. Ute i felt er nok rystelsesmåler mest brukt.
Et par andre ord kan også dukke opp når man snakker om dette: Aksialmåler og triaksialmåler.
– Noen bruker målere med enaksial måling mens i andre tilfeller bruker man triaksial måling. Den første måler kun de vertikale forskyvningene mens den siste måler forskyvninger i alle akser. Derfor snakkes det også om aksialmålere og triaksialmålere. Man kan treffe disse uttrykkene i enkelte situasjoner, sier Gunnar Jenssen.
Slik virker rystelsesmåleren
En annen som vet mye om sprengning og rystelsesmålere er Nils H. Ramstad. Nå pensjonist, inntil nylig seniorrådgiver i Multiconsult. Han har gjennom flere tiår vært sentral i arbeidet med NS8141, standarden som setter rammer for beregning av vibrasjoner og rystelser fra sprengning og arbeid med tungt utstyr.
Standarden og tilhørende veiledning beskriver også hvordan målere skal brukes på bygg og konstruksjoner i forbindelse med sprengning.
– Hvordan virker en rystelsesmåler?
– Enkelt forklart er det en magnet som henger i et fjærsystem inne i en spole. Når det vibrerer, oppstår det en spenning, omtrent som i en dynamo. Jo kraftigere vibrasjoner, jo høyere spenning. Denne spenninga leser vi ut som en svingehastighet i vibrasjonsmåleren, sier Ramstad.
Han tror – men vet ikke presist – at bruken av slike målere skriver seg tilbake til 50-tallet.