
En kar valgte å kappe parkett med denne vinkelsliperen. I stedet tok han lår og lyske. Her ser du en av årsakene til at Arbeidstilsynet har blitt hardere i klypa i det siste. Les fem tips for trygt arbeid.
Tekst: Jørn Søderholm
– Her ser vi en vinkelsliper med sagblad. Den ble brukt til å kutte i parkett. Våre folk ble tilkalt av politiet etter en alvorlig arbeidsulykke, der brukeren hadde fått alvorlige kuttskader i lår og lyske.
Vi stopper der. Du skjønner tegninga? Kanskje du til og med skutter deg litt over tanken på at det sagbladet skal ete seg inn i lysken med 10 000 o/min…?
Arbeidstilsynet
Ordene over tilhører Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet region Midt-Norge. Bildet er tatt av en ansatt i Arbeidstilsynet for noen år siden, og ble vist fram på et seminar om sikker bruk av arbeidsutstyr hos Arbeidstilsynet nylig.
– Denne var kanskje ikke så godt egnet til jobben, kommenterer Løvås tørt.
Han minner om at det er arbeidsgivers ansvar at ansatte i virksomheten bruker riktig utstyr til oppgaven. Og at det brukes riktig. Løvås og resten av Arbeidstilsynet er bekymret over en lite positiv utvikling i arbeidsulykker. Antallet arbeidsulykker totalt i bygg og anlegg går nedover (SSB-tall).
Mye skader med kutt og klem
– Men vi ser for mange arbeidsulykker med skader. Mye kutt og klem. Det går mye fingre. Vi ser mye skader med alvorlige kutt eller der folk mister deler av kroppen. Bevegelige deler på utstyr er noe av det som skaper mest skader, sier Løvås.

Han illustrerer og banker inn sitt budskap med en serie bilder. Mest fortellende er den blodige vinkelsliperen, men flere andre med iboende historier om mulig lemlestelse og tragedie.
Det er mye rart i vinkelslipere. Mye skummelt arbeid i høyden. Men gjengangeren over dem alle er bordsager og Gjerdesager som brukes uten spaltekniv og verneskjerm. Så mye at Arbeidstilsynet går “på jakt” etter sånt.
Til dette seminaret har Arbeidstilsynet invitert ledere, HMS- og KS-folk fra en lang rekke entreprenørebedrifter i bygg og anlegg.
Klager på høye gebyrer
For å motvirke denne utviklingen har Arbeidstilsynet de siste par årene begynt å bli hardere i klypa, i den forstand at det har blitt ilagt flere overtredelsesgebyr enn tidligere. Det har ikke blitt tatt bare godt imot, i alle fall ikke hos dem som sitter i den andre enden av de gebyrene.
– Folk har reagert på gebyrnivået, det er riktig. Da pleier vi å spørre: Ville du kappet av deg en finger eller en fot for 50 000 kroner? Det blir som oftest stille. Det er skadene som koster penger. Ikke verneutstyret, sier Stig Magnar Løvås.
Forklaringer
Arbeidstilsynets folk får servert et bredt spekter av forklaringer og unnskyldninger på verneutstyr som mangler. “Kjøpt brukt, fulgte ikke med”, “ligger i bilen, “ligger på verkstedet”. Noen enkle “vet ikke”, andre hevder saga eller maskinen ikke er mulig å få tak i verneskjerm til.
I så fall er det kanskje på tide å bytte den ut…? Med mindre det er en Gjerdesag da. De holder bortimot evig, og er også for evig mulig å få tak i verneutstyr til.
– Paragraf 4-1 i Arbeidsmiljøloven er grunnleggende. Men her er det også et viktig tillegg: Standarden for HMS skal til enhver tid utvikles og forbedres. Det betyr at når det kommer nytt verneutstyr på markedet, så forventer vi at virksomheter oppdaterer for å leve opp til dagens sikkerhetsnivå, sier Løvås.
Fem tips til tryggere arbeid:
1. Velg utstyr egnet til jobben som skal gjøres.
2. Utstyr med bevegelige deler som kan skade liv og helse skal ha en eller annen form for vern.
3. Den som bruker utstyret må ha fått tilstrekkelig opplæring.
– Hvordan betjenes utstyret
– Hva er utstyret egnet til
– Hvilket verneutstyr kreves
4. Arbeidsplassen der utstyret brukes må være sikker
5. Arbeidstaker må ta ansvar, avbryte jobben når det er for farlig.