
Prøvekjøring: Bosch GHO 12V høvel
Bosch GHO 12V-20 er den eneste (?) el-høvelen på markedet i 12V-klassen. En hendig liten krabat som sklir lett inn i et feltsett, og byr på solide prestasjoner.
Hva er det: Test / prøvekjøring av Bosch GHO 12V-20 el-høvel på batteri
Hva koster det: 2500, veil eks mva.
Hvor kjøpes det: Hos Bosch forhandlere
Bosch GHO 12V-20 er en kompakt liten elektrisk høvel. Den er et produkt blå Bosch er alene om i 12V-klassen. Høvelen ble lansert på det norske markedet sist vinter, omtrent samtidig med en énhånds 12V overfres.
Test av Bosch GHO 12V-20
Jeg har hatt den lille høvelen til utprøving en stund. Hovedinntrykket: En praktisk og hendig liten høvel, enkel å bruke hvor som helst, og med en solid kapasitet tatt i betraktning den beskjedne størrelsen.
Fysisk form
Bosch GHO 12V-20 er sånn cirka på størrelse med en høvel nummer fire. Den veier inn på nær 1,6 kilo uten batteri, bruksklar veier den rett under to kilo med et 4 Ah batteri. Selve enheten er kompakt og fri for utstikkende elementer.
Den sklir uten protest ned i en skuffe, boks eller bag, og finner gjerne en plass sammen med andre verktøy.
Høvelens egenbredde og maks høvlebredde er 56 mm.
Den runde knoppen foran på høvelen styrer dybden 0-2 mm, ved å vri knappen i trinn. Ved 1 mm har knappen en ekstra sperre, som må trykkes inn for å få vri knappen videre mot 2 mm høveldybde. Knappen vil også være naturlig å holde på med en styrende hånd, selv om maskinen er designet for énhåndsbruk. Da må man i så fall være oppmerksom så man ikke endrer dybde underveis.
Sponutkast sitter under denne knappen. Utkastet går til begge sider. I standardleveransen er denne lukket på den ene siden med en uttakbar plastplugg. Med denne velger man om sponet skal kastet ut på høyre eller venstre side.
Av ekstrautstyr kan man blant annet kjøpe utstyr som kan samle sponet i pose eller en støvsugerstuss.
Motor, drivmekanisme og høvelhodet sitter i forkant av håndtak og “avtrekker”, mens batteriet dyttes inn i håndtaket bakerst.
Kapasitet
Bosch GHO 12V-20 har altså en maksimal høvlebredde på 56 mm, og en dybde på 2 mm. Ubelastet hastighet er 14 500 o/min.
Maskinen er en kraftig liten krabat. Full dybde på langsider av 20 mm granbord sklir den over uten nevneverdig reduksjon i turtall. Jeg har også prøvd den med full bredde og dybde på bjørk. Da må den jobbe litt hardere, og turtallet går ned. Det går bra, bare operatøren gir maskinen litt mer tid å jobbe på.
GHO 12V-20 kan høvle fals eller inntil kanter, inntil 17 mm dype. Kanten på maskinen gir en siktelinje for rimelig presis falshøvling.
Jeg har stort sett kjørt den med 4 Ah batteri. Det gir litt mer futt når det blir tungt, og det gir også en formidabel brukstid. De små blå Bosch 12V-maskinene er generelt gode på utholdenhet.
Jeg har ikke prøvd meg på noen måling av hvor mange løpemeter høvling maskinen greier før batteriet er tomt, det ville vært mye bortkastet treverk. Dette er uansett en type maskin de fleste vil bruke til kortvarige småjobber. Men om det trengs, så gir altså 4 Ah batteriet mange, mange meter med høvlig.
En tredelt grønn lampe ved avtrekkeren viser gjenværende strøm i batteriet.
Høvelhodet har én kniv, med to egger. Det er fort gjort å løsne bladet for å snu det til en frisk egg når det begynner å bli sløvt. Dessuten følger det med et ekstra blad i en holder ved håndtaket. Dermed har man altså fire egger tilgjengelig før man må skaffe nytt blad.
I bruk
God kapasitet og liten størrelse er det beste ved denne maskinen. Den er liten og lett, og kan tas med i et feltsett uten problem. I mange tilfeller kan man få den med seg også uten en ekstra koffert, avhengig av egne preferanser og hvordan man er satt opp.
Dette er etter det jeg vet den eneste 12V el-høvelen på markedet, og betydelig mindre og lettere enn en større 18V høvel.
Bosch skryter i sitt markedsmateriell av “det optimerte balansepunktet, for komfortabel og ergonomisk håndtering”.
Nja, lurer litt på det. Jeg ble merkbart sliten i håndleddet etter en tids høvling.
Mye av dette foregikk i en noe større høyde enn man normalt forbinder med høvling, på et bord av bjørk på bildene i denne artikkelen. Et slitent håndledd kan nok delvis tilskrives denne høyden, men jeg sitter igjen med inntrykket av en høvel som er litt vel fortung til at ord som “optimert balansepunkt” føles riktig.