Nytt kjøkken med pensel, skumrull og kleshengere – del 1

Kjøkkenet fra 1998 var slitent og forbikjørt. Fornyelse ble gjennomført på lavt budsjett, med pensel, skumrull, kleshengere og en terassevarmer som viktige verktøy. Her er del 1: Ny kjøkkenbenk i hvitoljet eik. 

Denne artikkelen handler om kjøkkenfornyelse med enkle midler. Den gjelder skift av benkeplate, servant og blandebatteri. En annen artikkel tar for seg maling av fronter.

1998 – 2017

Året var 1998. “Titanic” gikk på kino. Norge slo Brasil 2-1 i fotball-VM. Dørene åpnet på nye Oslo Lufthavn Gardermoen. Under atskillig mindre mediedekning men med like stor glede åpnet dørene i vårt nyoppussede kjøkken.

Årene gikk. “Titanic” kom på VHS og havnet på mørkeloftet. Norge har knapt slått en fjert i (herre)fotball, OSL ble for liten og hjemme på kjøkkenet har to små gutter blitt voksne karer.

Norema Bjørk Intarsa

Kjøkkenet vi flottet oss med i 1998 var en av Noremas toppmodeller: Bjørk Intarsia. Den var så moderne at den ble brukt i en TV-serie på 90-tallet.

At man har det samme kjøkenet som Nils Vogt, Sven Nordin & co brukte i “Mot i Brøstet” gir kanskje ikke den helt store street-creden blant design- og arkitekturkyndige, verken da eller i dag. Men vi syntes det var rasende flott. Nå er kjøkkenmodellen knapt mulig å finne på et Google-søk, og da bare i treff under Gis bort på Finn.no og artikler av typen “Slik maler du kjøkkenfrontene dine”.

Slitt på toppen – god under

Skapene i kjøkkeninnredningen er strukturelt akkurat like gode som for snart 20 år siden. De bjørkefinerte frontene har gulnet så de nær sagt går i ett med de gulgrønne flisene som var moderne da Drillos 1.0 var på topp. Benkeplata har gjort sitt, blandebatteriet er inkontinent og servantene er så spennende som bare en 20 år gammel kjøkkenvask kan være.

Den gamle hylla for å stable stående tallerkener er både slitt og lite plasseffektiv.

Men man kan ikke hive ut en hel og bra kjøkkeninnredning når det er bare litt av den som er slitent. Vi setter i gang med en etterlengtet fornyelse.

Fliser males med gulvmaling

Flisene på veggen mellom benkeplate og overskap er først ut. Vekk med lista mellom benkeplate og fliser, og den gamle silikonfugen skjæres løs.

Flisene får tre strøk med hvit Tre Stjerner gulvmaling. Ingen grunning eller priming, kun grundig rengjøring med Tre Stjerner Gulvrens.

Hadde det ikke vært for at produsenten bak Tre Stjerner anbefalte akkurat den metoden, så hadde jeg nok gått for å legge Heftgrunn først. Men man lytter jo til kompetansen, og det sitter godt.

En lang og to korte ettermiddager senere var flisene gjenoppstått fra de døde i en fin, blank hvitfarge. Malingen ble lagt på med vanlig rull og pensel. Rull til flatene, pensel til hjørner og fuger. Alt i samme farge.

“Lavere” skap med kontrastfarge

Samtidig malte vi også fóringene mellom skapene og himlingen hvite. Det var et smart valg: De takhøye overskapene virker dermed lavere, og gir et mindre dominerende inntrykk i et lite kjøkken.

Dette ble satt i gang i slutten av august. Men egentlig startet jobben allerede på våren: Planen har lenge vært å male frontene.

Men hvilken farge? I stedet for å flagre rundt med lapper fra fargehandelen malte vi én og én dør i en av fargene som kunne være aktuell. Dermed kunne de forskjellige fargene få “virke” over tid. Fargene ble kjøpt som fargeprøver, som leveres i de minste boksene og kun i glansgrad matt. Det var en god måte å visualisere aktuelle farger.

Testet farger i månedsvis

På den måten greide vi i løpet av tre-fire måneder å velge vekk et par farger vi trodde var høyaktuelle, og sto igjen med tre-fire farger på syv av frontene. Slekt og venner som var innom denne perioden bidro med sprikende meninger og forslag til å holde forvirringen og ubesluttsomheten på høyt nivå. Vi vurderte til og med et forslag om å kjøre på flere forskjellige farger i et slags sjakkmønster. Det ble forkastet, og til slutt greide vi å velge en farge.

Med den flislagte backsplashen ferdig malt sto den teknisk mest kompliserte jobben for tur: Skifte benkeplater, servant og blandebatteri.

Benkeplate i hvitoljet heltre eik

Først ble det kjøpt inn to tre meter lange benkeplater i ubehandlet eik på det lokale byggevarehuset.

Vi vil ha benkeplatene i en en hvitoljeket eikefinish. Først fikk de to runder med hvit treolje. Det er en overflatebehandling jeg var litt bekymret for på forhånd, fullstendig uten grunn.

Den gir god tid til å bearbeide seg fram til ønsket finish. Den satt ikke der uten videre ved en første pårulling og avtørking. Men etter noen runder med tørre kluter (alias pensjonerte T-skjorter) satt vi igjen med en finish som godt matchet den hvitoljede eikefinishen på gulvet som ble lagt i fjor.

Deretter fikk den et strøk med hardvoksolje, som gir en litt blankere overflate og beskytter mot fukt og skitt. Den ferdige benkeplaten fikk enda en behandling med denne hardvoksoljen etter montering, og får ytterligere et strøk på senhøsten.

Boring og saging

Med overflatebehandlingen på plass var det tid for å den skumle biten: Saging og boring.

Jeg målte to-tre ganger, både på veggen og på benkeplata for å være sikker på målet.

Riktig lengde ble kappet til med sirkelsag. Her brukte jeg Panasonics fine, kompakte AY45A2 sirkelsag. Denne har “dual voltage”, og kjører på både 18 og 14,4 Volt batterier.

Fintannet blad

Med 61 cm bred og 27 mm tykk eikeplate gikk jeg for18V batteri. Jeg brukte den med et original Panasonic sagblad med ??? tenner. Et mest mulig fintannet blad er en bra ting, for å redusere faren for oppflising. Bladet til denne saga er ganske tynt.

Jeg sagde fra undersiden. Da kunne jeg skru fast det lange MST-vateret som anlegg til saga.

I en ideell verden ville jeg gjort disse kuttene med en dykk- eller sirkelsag festet til sin egen skinne. Veldig presist, veldig enkelt.

La saga jobbe i fred

Her fikk jeg en skummel smaksprøve hvorfor man ikke skal presse en sag, men la bladet jobbe seg sakte men sikkert gjennom. Jeg presset den litt hardt, bladet ga seg sideveis og saga begynte å dra seg ut av linja inn mot den benkeplata jeg skulle beholde. Heldigvis oppdaget jeg det før det var for sent.

Med riktig lengde på plass var det tid for å skjære hull til servant og koketopp. Med et boret hull i hvert hjørne var det stikksagen sin tur til å skinne. Her brukte jeg min egen Makita ??? 18V stikksag med børsteløs motor. Hullene til servant og koketopp laget fra undersiden, for å unngå oppflising på oversiden. Med sagblad med tenner i motsatt retning kan man sage fra oversiden uten oppflising.

Også den sagingen ble en oppfriskning av det evige budskap:
1. Du skal ikke presse.
2. La sagen gjøre jobben.

Stikksag til hull

Stikksagen er et flott redskap til å ta ut hull til koketopper og servanter i benkeplater. Og til et utall andre ting. Men med et blad som sitter fast i bare én ende, er det ikke mye press som skal til sideveis før bladet bøyer seg og snittet blir skjevt. Spesielt i svingene er det viktig å gi stikksagen tid til å jobbe uten å presse for mye.

Hullene er ferdige, og lukkes med aluminiumstape før montering. Også den delen av benkeplata som havner over oppvaskmaskinen blir beskyttet med aluminiumstape. Her hadde jeg ikke tilgang på “ordentlig” aluminiumstape spesielt beregnet på denslags. Men etter anbefaling fra en kompis som monterer kjøkken kjøpte jeg en rull aluminiumstape til noen tiere på Biltema. Funket helt utmerket!

Den vanskelige skjøten

Deretter er det klart for den aller skumleste operasjonen. Hjørnet. Skjøten mellom de to benkeplatene. Fronten på benkeplatene har en liten avrunding, som skal gjøre det behagelig å jobbe på kjøkkenbenken. Men denne avrundingen gjør at man ikke bare kan klaske platene sammen og gå videre. Da blir det en umulig “grøft” i skjøten.

Jeg vurderte et par alternativer med bruk av overfres. Men ferdighetene med det apparatet er beskjedne, og jeg tok ikke sjansen på å sette fresestålet i eikeplata.

I stedet skar jeg et 4-5 millimeter bredt og 61 cm langt flak av fronten på den ene benkeplata, i lengde tilsvarende bredden på den andre benkeplata. Det var akkurat nok til å få vekk avrundigen, og den andre benkeplata fikk en helt plan flate å skjøtes inn mot.

Kjeks sikrer høyden

Tre fire innfreste “kjeks” – noen kaller dem ovale treplugger – i hver av benkeplatene sørger for at de beholder riktig høyde, og vi beholder en plan kjøkkenbenk som ikke synker sammen i skjøten.

Her bruker jeg en rimelig Ferm kjeksfres jeg kjøpte for noen få hundrelapper av Anvema AS for et par-tre år siden.

Festool Domino er det ypperste redskapet på den fronten, men har ikke nådd fram i kampen om begrensede midler på budsjettet her i gården. Et alternativ kunne vært å frese inn et lengre spor i hver av platene med et notfresestål på overfresen, og bruk en smal trelist i stedet for kjeks. Hovedpoenget er at man får inn et hjelpemiddel i skjøten som gjør at de to platene beholder samme høyde ift hverandre.

På plass med kiler

Kjøkkenet vårt er så godt oppsatt med vegger at både kortsiden på den ene benkeplata og langsiden på den andre hadde vegger å støtte seg mot.

Dermed kunne jeg presse sammen skjøten med kiler inn mot disse veggene, og jeg slapp å frese spor til strammeskruer på undersiden av benkeplatene i skjøten. Skjøten ble naturligvis forseglet med silikon før sammenpressing.

Med benkeplatene på plass og skjøten så fin at jeg klappet med selv på skulderen var det “bare” å slippe ned koketoppen og servanten. Falsen på servanten ble naturligvis lagt i silikon til forsegling. Koketoppen har sin egen pakning som beskytter mot fukt og skitt.

Servant med plass til hele langpanner

Servanten ble kjøpt fra IKEA, fordi det det var der vi fant servanten med den beste kombinasjonen av utseende pris og det viktigste kriteriet: Plass til å legge stekeplater og langpanne fra komfyren flatt nedi. Nå gleder jeg meg til å kunne sette langpanna i bløt etter steking av ribba på julaften.

Servanten ble kjøpt inkludert det som skulle være deler til avløpet.

Ja, særlig… Det passet i alle fall ikke på vårt avløp, og var dessuten i én komplett enhet. Dermed måtte hele greia forkastes, og jeg måtte ut på en ekspedisjon for å finne deler til å sette sammen avløpet med.

Blandebatteriet gikk rett på

Blandebatteriet er fra Grohe, kjøpt der vi fant den laveste prisen ved søk på nett.

Batteriets ferdigmonterte kuplinger gikk rett på de gamle tilkoblingsrørene, så der var det bare å legge på litt ny hamp og skru fast.

Husk bare at dette foregår på huet inn under servanten. Det er trangt og knotete. Det er lurt å sende eventuelle barn og sarte svigermødre på kino, og forberede gjenværende publikum om at det for det meste er godartet bannskap som høres under der.

Anbefaler rørlegger

Jeg valgte å gjøre dette med egne hender og hode. Om man er det minste usikker på denne delen av en eventuell egen Operasjon Kjøkken 2.0, så anbefaler jeg å få en rørlegger til å montere servant og blandebatteri. Da blir det skikkelig, og du vet at rørene for både innkommende og utgående vann er TETT.

Hvis man regner med bortkastede penger til feilkjøpte avløpsdeler og setter en pris på tiden til å løpe rundt å lete, så er det ikke særlig dyrt å få en rørlegger til å gjøre det ordentlig.

Vær bare oppmerksom på at mange rørleggere vil være lite interesserte i å montere blandebatterier og avløpsdeler av tvilsom kvalitet kunden har kjøpt selv. Ikke for at de nødvendigvis på død og liv skal ha det salget selv, men heller for at de som fagfolk tar på seg et ansvar ved monteringen.

Dokumentert kvalitet

Da må det være skikkelige deler, med dokumentert kvalitet. Utstyr merket med Sintef dokumentasjon anses vanligvis som tilstrekkelig dokumentasjon på kvalitet.

Dette kan være Sintef Produktsertifikat på enkeltprodukter eller Sintef Teknisk Godkjenning (TG) på mer komplekse produkter og systemer. Se mer her.

Benkeplata skrus fast med skruer fra undersiden. På forhånd er alle hull i skaptoppene boret opp til 10-12 mm. Benkeplaten skrus fast med 4 mm tykke skruer, med en skive stor nok til å dekke hullet. Dermed har skruene plass til å bevege seg med treverket i plata.

Benkeplata beveger seg

En heltre benkeplate vil nemlig naturlig bevege mer på seg enn den gamle laminat-/sponplata. En eikelist i passende dimensjon ble innkjøpt til å dekke i bakkant.

Først fikk den samme overflatebehandling med hvitolje og hardvoksolje som benkeplata. Deretter ble den tilpasset på lengde, gjæret 2×45 grader i skjøten og presset på plass i hullet mellom benkeplate og fliser. En hvit silikonstreng under lista tetter mot vann på avveier, og en silikonfuge i overkant gir en glatt, tett og i beste fall pen avslutning på det hele. Det samme med en silikonfuge i hver ende mot veggen. Her er det viktig å ikke overdrive silikonmengden. En stripe maskeringstape på benkeplate og vegg gir en skarp og proft utseende avslutning.

Etter en intensiv helg er benkeplate med tilbehør på plass, og kjøkkenet er igjen operativt. Det er tid for den teknisk enkleste men mest tidkrevende jobben: Maling av frontene og andre synlige deler.